De 10 Innovasjonsområdene - Fra Samling 2 i Helhetlig innovasjonsprogram. Med Klaus Røiri12/27/2020 ![]() Innovasjonsverkets Helhetlig innovasjonsprogram er delt inn i 6 samlinger, med hver sine fokusområder innen innovasjon. Som del av det faglige innholdet i Samling 2, forteller Klaus Røiri om boken “Ten Types Of Innovation” skrevet av Larry Keely fra selskapet Doblin, og hvordan denne tar tak i et grunnleggende spørsmål: Hva er det virksomheter gjør når de skal fornye seg? Klaus Røiri oppfordrer kursdeltakere til å se på disse områdene, og spørre seg om det er et eller flere av disse som burde fokuseres på fremover, gitt deltakernes situasjon i dag. 1. Inntektsmodell. Hvordan skal man tjene pengene sine? Klaus Røiri forteller om det norske selskapet Tibber, et gründerselskap som har en stor vekst, til tross for den korte tiden det har eksistert. Det Tibber gjør er at de ikke tar betalt for strømmen de leverer som strømleverandør, noe som gjør de en utfordrer til den tradisjonelle strømbransjen. Tibber tar seg så klart betalt på en eller annen måte, men de legger ikke på noe avanse for den strømmen kundene kjøper. Hos Tibber betaler man en fast pris i måneden, og man kan enkelt følge med på forbruket sitt i hjemmet, på hytta eller med tanke på elbil om man skulle ha det. Et annet eksempel Røiri nevner er Spotify som tilbyr gratis bruk av tjenesten, om man er villig til å få reklameavbrudd mellom musikken man lytter til. Tilbudet gjør brukerne av tjenesten interessert, og modellen baseres i at disse før eller senere kommer til å konverteres til betalende kunder. Felles for disse og mange andre tilbud på markedet nå, er at tjenesten baseres i abonnementer, og forbrukerne betaler en fast sum i måneden, uten å måtte tenke på det som har med kostnader å gjøre. 2. Samarbeidspartnere. Klaus Røiri oppfordrer til å ta en kikk på målgruppen man sikter mot, og spørre seg: Hvilke andre offentlige eller private virksomheter er det som også engasjerer denne målgruppen? Kanskje er det overlappende interesser, og at samarbeid kan være nyttige, om man finner aktører som også ønsker å oppnå noe med denne målgruppen. Da får man en vinn-vinn situasjon, og hva er vel egentlig bedre enn det. Når det gjelder samarbeid er det også viktig at partene holder seg til kjernen av hva de er gode på, og sette ut oppgaver som man ikke ønsker å bruke så mye tid på selv, eller kanskje ikke har så mye styrke i heller. 3. Struktur. Struktur, eller det man gjerne kaller for strukturkapital, betyr at vi lærer oss noe. Og innenfor virksomheter, kan dette bety at man ønsker å lære opp mange samtidig, til å være på en bestemt måte mot kunder eller brukere, eller i hvordan man skal betjene kunder. Fordelen med å arbeide med struktur, er at man får en kunnskap i virksomheten som deles av mange. Så hvis nøkkelpersoner slutter, er ikke organisasjonen så sårbar for slike endringer, fordi man har kompetansen spredt gjennom hele organisasjonens struktur. 4. Prosess. Klaus pleier å forklare prosessarbeid med en verdikjede, for i private eller offentlige virksomheter, så er det gjerne flere som er innom den oppgaven som skal gjøres, før det til slutt skal leveres ut til en bruker eller en kunde. I disse verdikjedene finnes det ofte flaskehalser, noe vi kan ta bort eller effektivisere, og å ta for seg slike flaskehalser sparer ikke bare inn penger, det trener også menneskene i organisasjonen på å gjøre kvaliteten på det som leveres enda bedre. Dette blir merket av kundene og brukerne det leveres til. 5. Produkt. Produktet eller tjenesten er det mest velkjente området for de fleste av oss, det er jo dette området vi tjener pengene på. For mange som er i konkurranseutsatte bransjer, vil det være slik at hvis man lager et produkt som er bra, så vil noen andre prøve å kopiere det. Og hvis man lager en tjeneste som er bra, så vil akkurat det samme skje. Så man må lage produktene så gode at man hele tiden har et forsprang, og det er egentlig det alt handler om. 6. Produktsystem. Et produktsystem oppstår om man har flere tjenester eller produkter, og disse kan tilbys til brukerne og kunden i ulik sammensetning. Hvis man ser det fra kunden eller brukerens side, er det mye enklere å forholde seg til en løsning hvor ting er satt sammen for en, og hvor man også opplever muligheten til å velge. For de som ønsker å tjene penger, er det åpenbart at i et produktsystem ligger det veldig gode muligheter for mersalg. 7. Service for kunden. Dette er området Klaus Røiri er mest fascinert av selv. Han forteller at det her ikke er snakk om grunnleggende service, men neste nivå av service. Alle er gode på service i sine virksomheter, på en eller annen måte. Det amerikanske selskapet Über møter kundene sine på en måte som er fantastisk sammenlignet med hvordan man møter den øvrige taxinæringen på. Man betaler før man setter seg inn i bilen, så pris for reisen blir aldri spørsmål som kan føre til konflikt mellom kunden og sjåføren. Kunden kan også se bilde av sjåfør og registreringsnummer på bilen, og følge den fra A til B når den er på vei, eller under reisen, noe som gir kunden ekstra trygghet. I etterkant av reisen kan kunden gi sjåføren en tilbakemelding, noe som gjør at tjenesten over tid bare blir enda bedre. 8. Salgskanal. Mange tror kanskje at fysiske og mobile utsalgssteder som isbilen kommer til å forsvinne gjennom digitaliseringen vi er i nå. Klaus mener det er motsatt, ettersom at når vi bestiller varer på nettet i dag, så kan vi velge hvorvidt vi ønsker å hente varen i butikk, eller få den tilkjørt hjem. Og de aller fleste velger å få varen levert. Dette gjør det veldig viktig å tenke igjennom hvordan kunden eller brukeren blir bemøtt av leveringspersonellet, når vi er leverandør selv. Digitale salgskanaler gir oss mer fleksibilitet, og kundereisen enklere for oss alle. 9. Merkevare. Det å bygge en merkevare sees ofte som “The Holy Grail” innen innovasjon. Klaus nevner en workshop han var på med en industribedrift som ønsker å flytte seg fra standardprodukter til merkevarer, og grunnen til det er at man kan få i både pose og sekk ved å ta dette skrittet. Bedriften får bedre betalt, og løfter samtidig kvaliteten på det som leveres til kunde eller bruker, noe som er nødvendig for at kunden skal ville betale for tjenesten eller produktet. Merkevarer gir bedriften et kvalitetsløft og høyere pris på det som leveres. Det ligger mye arbeid i å skulle gjøre seg fortjent til resultatet fra merkevare, men kommer man dit, så får man raskt ambassadører som snakker varmt om merkevaren og begynner stå for organisk spredning. 10. Engasjement Når man klarer å endre atferd eller vaner hos en målgruppe, har man oppnådd suksess i å engasjere kundene eller brukerne. Og dette er vanskelig å få til. Klaus bruker Vipps som et eksempel på hvordan et produkt endrer atferd for en stor gruppe mennesker på veldig kort tid. Videre har Vipps startet et mobilabonnement, som er konkurransedyktig på markedet, og lett å komme i gang med. Hvor brukes ressursene og hvor oppstår verdiskapningen? Etter å ha definert disse 10 områdene spurte Doblin seg hvor virksomhetene egentlig bruker ressursene sine. Det man så da var at virksomheter ikke fordeler ressursene sine jevnt, men legger mye mer i produkt, tjeneste og produktytelse enn i de andre områdene. Mange kan gå i “produkt-fella” og legge mer arbeid i dette området enn hva som er hensiktsmessig i forhold til forventningene til kundene eller brukerne. Doblin så videre på hvor det faktisk var at virksomhetene skapte verdi, og så at dette gav et annet bilde. Verdiskapningen kom gjennom å bygge sterke kundeopplevelser, og å ta inntektsmodell og samarbeidspartnere på alvor. De aller beste på innovasjon jobber mye med disse områdene, og opplever at når man gjør det, så følger gjerne kvaliteten på produkter eller tjenester gjerne etter. Klaus Røiri oppfordrer virksomheter som ønsker å innovere til å ta for seg Doblins områder, enten via boken Ten Types Of Innovation eller i denne videoen fra Innovasjonsverket: Avslutningsvis oppfordres det til å gjøre en øvelse, hvor man spør seg hvor man står i dag når det kommer til disse områdene, og hvilke det er viktigst å ta på alvor i tiden fremover.
Lykke til med øvelsen!
1 Comment
![]() Innovasjonsverket tilbyr for tiden kurset “Helhetlig Innovasjonsprogram”, et kurs med Klaus Røiri og Sjur Dagestad som er eksperter på innovasjon. Oppstart for neste kurs i 2021 nærmer seg, og 7. Januar begynner en serie på 6 digitale samlinger som gir deltakerne mulighet til å lære om innovasjon, og å sparre på hvordan den kan settes i praksis for sin organisasjon eller bedrift. Vi tok en prat med Bjørn Skjelseth fra NAV Hallingdal som har sikret seg en av de siste ledige plassene på årets kurs. Hei Bjørn! Hvem er du og hva drives du av? Hvem er jeg: Leder for NAV Hallingdal. 51 år, gift, 3 sønner i alder 17 – 22 år. Samfunnsengasjert – har vært lokalpolitiker og leder i fotballgruppa i Nesbyen IL. Glad i turer i skog og fjell – spesielt ski om vinteren. Drives av: NAVs samfunnsansvar om flere I arbeid og færre på trygd – fordi arbeid er bra for helsa og er viktig for at velferdsordningene våre skal opprettholdes. Jeg er også veldig opptatt av respekt og likeverd, og en sterk tro på at det meste kan løses der det er en vilje til dialog og å ville hverandre vel. Hvordan er det å jobbe med innovasjon på vegne av en stor organisasjon som NAV? NAV er I konstant endring og utvikling og det har skjedd mye. I det siste spesielt når det gjelder digitale løsninger for alle som bruker tjenestene våre. Selv om vi er del av en stor organisasjon er det handlingsrom for å jobbe med innovasjon. Har dette endret seg på noen måte under tiden du har vært del av organisasjonen? Jeg opplever at vi er mer opptatt av innovasjon og utvikling enn tidligere. Samfunnet endrer seg raskt og NAV må utvikle seg I takt med, og aller helst I forkant av, samfunnsutviklingen. Mange har nok i 2020 igjen kunnet kjenne på hvor heldige vi er som bor i et velferdssamfunn som Norge. Men vi har også lenge vært teknologisk langt fremme i internasjonal sammenheng når det gjelder plattformer som Altinn og kommunikasjon mellom folk og myndigheter. Hva opplever du som de viktigste spørsmålene for øyeblikket, når det gjelder innovasjon og offentlig sektor? Det er fantastisk at NAV har klart å etablere løsninger som har håndtert den eksplosive økningen I antall permitterte. Jeg vil også fremheve nav.no som har blitt en god digital plattform med gode løsninger for selvbetjening. Jeg anbefaler alle å gjøre seg kjent med nav.no og se hvilke muligheter som ligger der. Og så er det alltid mulig å gjøre ting bedre – det gjelder selvsagt også I NAV. De viktigste spørsmålene er: Hvordan kan politikere og offentlige myndigheter gi økt handlingsrom og insentiver til innovasjon? Hvordan kan vi som ledere ble bedre til å utvikle kultur og kompetanse for innovasjon? Hvordan kan offentlige virksomheter bli bedre på å søke nye former for samarbeid – også med privat næringsliv? Hvor legger NAV sitt fokus fremover når det kommer til det å innovere? Det viktigste fokuset er å skape bedre løsninger, I samarbeid med næringslivet, slik at flere mennesker får en mulighet for å komme I arbeid. NAV må gjøre det mer attraktivt for arbeidsgivere å ta et samfunnsansvar og ansette mennesker med blant annet helseutfordringer eller manglende kompetanse. Et annet viktig fokus er å utvikle enda bedre digitale løsninger for selvbetjening, slik at flest mulig tar disse I bruk. Dette er viktig for å frigjøre tid og ressurser til oppfølging av mennesker med de største utfordringene for å komme I arbeid. Bjørn, har du et favoritt-sitat når det kommer til innovasjon, og hvorfor? Det er vel kanskje ikke et sitat som er direkte knyttet til innovasjon. Men den siste tida har vist oss at “det sjelden er så galt at det ikke er godt for noe”. Gjennom pandemien og eksplosiv økning i arbeidsledighet har NAV Hallingdal tatt en større og tydeligere rolle som en aktør innen næringsutvikling. Uten dette hadde vi antakelig heller ikke deltatt i Helhetlig innovasjonsprogram. Kriser kan være en sterk drivkraft for innovasjon. ![]() I denne ukens fredagskaffe møter vi Bjørn Øivind Østlie, som er Strategidirektør i et selskap som heter Lindum og styreleder i selskapet No Waste. Han kommer til fredagskaffen for å snakke om innovasjon, det grønne skiftet/sirkulær økonomi og det han beskriver som de store muligheter i å jobbe på tvers av næringer og tradisjonelle fagområder. Bli med på fredag du også, det er gratis og åpent for alle og du kan enkelt melde deg på nederst i denne artikkelen. Lindum har vært og er en av pådriverne innen næringsklyngen No Waste. Dette er fordi Lindum ønsker å ta en posisjon innen det grønne skiftet. Lindum sin bakgrunn er at arbeidet med næringsklyngen No Waste skal gi de nye forretningsmuligheter, skape nye selskaper samt styrke Lindum`s konkurransekraft ved at deres løsninger er bedre miljømessig enn deres konkurrenter. Til dette trenger de et verktøy – en næringsklynge. Østlie tror det ligger store muligheter i å jobbe på tvers av næringer og tradisjonelle fagområder. Klyngens visjon og mål bygger opp under FN`s bærekraftsmål. Mål nr 17 samarbeid, for å nå målene er helt grunnleggende for klyngens arbeid. I tillegg fokuserer No Waste på følgende mål:
No Waste jobber med flere konkrete prosjekter og han kommer til å vise eksempler på innovasjoner/forretningsmuligheter som oppstår på tvers av fag og bransjer på fredagens Innovasjonskaffe. Østlie mener at Innovasjon, økt kompetanse og nye forretningsmuligheter basert på sirkulær økonomi oppstår gjennom et bredt samarbeid på tvers av bransjer, verdikjeder og private og offentlige aktører. Dette gjenspeiles gjennom medlemsmassen til No Waste. Forskningsmiljøer er relevante samarbeidspartnere pga umodenhet i teknologi og prosesser – det er et stort behov for forskning og innovasjon. Grundere har nye ideer, produkter og løsninger, og trenger å samarbeide med etablerte aktører i verdikjeden. Samspillet med kommuner og offentlige aktører er en avgjørende faktor for å legge til rette for grønn næringsutvikling. Hvis du ønsker å høre mer om bærekraft som vekstmotor, sirkulær økonomi og innovasjon så meld deg på til fredagens innovasjonskaffe nå! Møt ukens innovatør Markus Moberg
Vi har stilt han 5 kjappe spørsmål i forkant av fredagens kaffe. Hva er innovasjon for deg? Jeg ser på innovasjon og kreativitet som veldig likt. Kreativitet er sammenslåingen av to (eller flere ideer) til en ny en. Innovasjon er kreativitet med tillegget at sluttresultatet er objektivt bedre. Hva er dine råd for å komme i gang med innovasjon? Gjør mye forskjellig. Jobber og lever du bare innenfor et felt så vil du ikke få satt sammen to helt forskjellig ideer for å skape noe nytt. Og "nød lærer naken kvinne (eller mann:) å spinne." Jeg liker å unngå lån og investorer så langt som mulig for jeg føler at hvis man er tvunget til å gå i pluss så tvinger det fram innovative løsninger. Din historie: Hvordan ble "ved på døra" til? Den vil jeg fortelle mer om på fredag, men kort fortalt så var det en låneavtale som gikk i vasken og hvor jeg ble sittende igjen med et kjempeproblem. For å løse problemet brukte jeg all min erfaring fra en annen bransje til å bringe innovasjon til denne. Hva overrasket deg mest under oppstartsprosessen til "ved på døra"? Hvor mye flaks jeg hadde og hvordan salg egentlig handler om det samme uansett om det er salg av kurs i California eller bjørkeved i Hønefoss. Noen tips til gründere i startfasen? 1. Snakk med og forstå hva det er kundene egentlig bryr seg om. 2. KISS - Keep It Simple Stupid. Fjern så mange variabler som mulig. Alt blir mye vanskeligere enn du forventer. Noen innovative selskaper (helst norske) du ser opp til? Jeg digger Tesla og Elon Musk. For det første tør han å tenke enormt stort for hele menneskehetens beste (hvis du kjenner hans masterplan). For det andre så er hans tilnærming til innovasjon ikke å tenke hvordan kan vi gjøre X bedre, men heller gå helt tilbake til "first principles" og undersøke hva er mulig ut i fra disse grunnprinsippene. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med Moberg på fredag og håper du har lyst til å bli med! Meld deg på nå for å delta! Det er åpent for alle, helt gratis og en ufarlig og uformell samling. |