INNOVASJONSVERKET
  • Om Innovasjonsverket
    • Hva skjer i Innovasjonsverket? >
      • Aktiviteter
      • Tidligere aktiviteter
    • Bli med i vårt innovasjonsnettverk
    • Kontakt Innovasjonsverket
  • Innovasjon for dere
    • Inno-meter
    • Helhetlig innovasjonsprogram
    • Tren Trener`n
    • Nettverk for innovasjonsledelse
    • Innovasjonslab
    • Innovasjonskaffe
  • Smartstart kit
    • Basic marketing >
      • Innføring i digital markedsføring
      • Kom i gang med Facebook
      • Kom i gang med Linkedin
      • Kom i gang med nyhetsbrev
      • Kom i gang med blogg
      • pressemelding
    • Videokonferanse >
      • Hvordan komme i gang med videokonferanse?
      • Hva er anbefalt utstyr for personlig videokonferanse?
      • Hvilken løsning bør vi velge?
      • Sjekkliste for møtearrangør på videokonferanse
      • Sjekkliste for deltaker i videomøte
      • Sjekkliste for sikkerhetskrav og føringer - helse
      • Sjekkliste for sikkerhetskrav og føringer - øvrige
    • Kommunikasjonsstrategi >
      • Hvordan komme i gang med kommunikasjonsstrategi?
  • PodCast
  • Blogg

Velkommen til vår blogg

Picture
PÅMELDING HELHETLIG INNOVASJONSPROGRAM oppstart 16.februar 2021

Hva er Helhetlig innovasjonsprogram? Hva lærer du?

1/18/2021

0 Comments

 
Videoen du finner i dette innlegget viser vi i første samling - kanskje du liker den? Det er professor i Innovasjon Sjur Dagestad som forteller om innovasjon. Har du lyst å bli med? Gå litt i dybden? Kjenner du at du lurer litt på hva helhetlig innovasjonsprogram er og hva lærer du? Les her hva prosjektleder Klaus Røiri sier om saken.

Neste helhetlige innovasjonsprogram starter 16.februar. Det er alltid spennende å se hvilke prosjekter som blir med. Vi vet er at en god miks av deltakere fra privat og offentlig sektor løfter innovasjonsevnen i din region. Samspillet mellom oppstartsbedrifter, etablerte bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter skaper forståelse og ny kunnskap om hverandre. Neste program er åpent for påmelding nå!

Det er ingen som ikke driver med innovasjon. Innovasjon er sentralt i alle virksomheter. Og vi skaper et løft i regionen når alle aktører øker sin kunnskap om innovasjon samtidig. Det gir også grunnlag for å finne nye former for samarbeid og styrker lokal næringsutvikling.

Alle må med kan være et hult begrep. Når det gjelder innovasjon gir det faktisk god mening. Det er ingen særskilt begrensning hva slags prosjekt som passer inn i et helhetlig innovasjonsprogram. Det er absolutt ikke kun forbeholdt virksomheter som skal øke sin omsetning eller tjene mer penger ved å utvikle sin produkt/tjenesteportefølje.

Innovasjon er avgjørende for å styrke intern kommunikasjon og samspill. Hvis det er flaskehalser man ønsker å ta tak i imellom siloer, eller gjøre produksjonsprosessen smidigere. Har du mulighet til å gjøre forenklinger, redusere kostnader, gjøre noe smartere eller rett og slett skape en bedre hverdag for ansatte og kunder/brukere; ja da har du et godt utgangspunkt for å være med på helhetlig innovasjonsprogram. Vi får tilbakemeldinger fra deltakere om at deres team og interne samspill har blitt bedre i tillegg til at de har fått fremdrift i sitt viktige innovasjonsprosjekt.

Hva er et helhetlig innovasjonsprogram? 
Det er et program med samlinger hvor du får faglig påfyll, kunnskap som bidrar til å øke egen innovasjonsevne for deg personlig, for ditt prosjektteam. Kunnskapen tar du med deg tilbake til din virksomhet og bidrar til å øke evnen til innovasjon i egen virksomhet. Ved å delta vil du bygge nettverk, da får du også økt egen evne og vilje til å stå løpet ut i ditt eget innovasjonsarbeide.

Vi kobler deg/ dere til andre miljøer dersom det skulle være av nytte. Alt vi gjør skal bidra til å gjøre sjansen for å lykkes enda høyere for deg og ditt team.  Det er seks samlinger tilsammen. Fire fagsamlinger, en femte samling med en jurysom gir deg/ dere konstruktive tilbakemeldinger. Helt til slutt setter vi inn høygiret og inviterer til en systematisk gjennomgang i en siste samling "prosjektlab". Dette gir deg det ekstra giret du trenger for å sette fart på sakene. Derfor heter det Helhetlig innovasjonsprogram. Vi ønsker å få deg og ditt team helt i mål med deres innovasjonsprosjekt. På en helhetlig og god måte, hvis det er nytte for deg og ditt team. Innovasjonstrenere er tilgjengelige dersom det skulle være av interesse med en time eller to med dem.

Du bør bevege deg utenfor komfortsonen for å lære mer. Mange spør hva man egentlig lærer i helhetlig innovasjonsprogram. Det er et godt spørsmål, fordi det handler nettopp om læring og ny kunnskap. Det enkleste for oss alle er å gjøre ting slik vi alltid har gjort det. Det blir lite ny læring av det, og vi utfordrer heller ikke oss selv. Ny læring betyr at vi beveger oss utenfor komfortsonen, inn i det ukjente på leting etter en ny og bedre løsning. En løsning som skaper ny verdi og som blir tatt i bruk, ikke bare utforsket og analysert. Du må selv ta ansvar for å lære - vi har et opplegg som du følger. Men du kan også fordype deg, og legge enda mer energi i samlingenes oppgaver som kommer mellom samlingene, det er først når du har bestemt deg for å få det til, at du faktisk får det til og attpåtil lærer mye. Slacker du, er det ok for oss - men da lærer du ikke så mye. Du lærer mest gjennom å gjøre selv. Vi kan ikke gjøre oppgavene for deg. Det å være i kontakt med kunden slik vi oppfordrer til tidlig gjør at du absolutt beveger deg utenfor din egen komfortsone, og da lærer du mye nyttig.
 
På innovasjonsprogrammet lærer du enkle, forståelige metoder for innovasjon. Du kan bruke disse metodene direkte i prosjektet ditt slik at du blir tryggere på det du skal gjøre. I tillegg lærer du hvordan du skal involvere personer som blir berørt av ditt prosjekt. Det skaper forankring. Forankring er noe av det viktigste du gjør i et innovasjonsprosjekt, det starter tidlig, og fortsetter hele veien når du jobber i innovasjonsarbeidet. Forankring er også noe av det vi gjerne utsetter til det er for sent. Da vet vi at konsekvensen i verste fall er at innovasjonsprosjektet stopper helt opp. Hele programmet er bygd opp på verdens enkleste innovasjonsmetode "Behov - Løsning - Test", i tillegg til andre nyttige metoder.
 
Vi som jobber med innovasjonsprogrammet har også tatt et krafttak for å fornye programmet. Du får tilgang til faglige læringsmoduler i podcastformat og forklarende filmer som legges ut på YouTubekanalen vår INNOVASJONSVERKET Da har du en unik mulighet til å lytte igjen til akkurat det innholdet som er viktigst for deg og ditt prosjekt. Du finner diverse informasjon om Helhetlig innovasjonsprogram HER: LES MER

Vi lærer av hverandre i tillegg til den faglige input. I et innovasjonsprogram med mange ulike prosjekter og virksomheter, lærer du også hva de andre gjør annerledes. Å lære av andres prosjekter er verdifullt. Fordi det som handler om å lykkes med innovasjon er ganske likt på tvers av prosjekter og virksomheter. Mangfold i deltakergruppen er nyttig for å lære av hverandre. Dette kommer som en bonus på det faglige kunnskapsløftet man oppnår ved å lytte til alle anbefalte podkaster og videoer. 
 
Et innovasjonsprosjekt har alltid utgangspunkt i et definert behov. Ikke ditt eget behov, men behovet til kunder/brukere eller ansatte, hva er det de opplever som frustrasjon. Vi jobber målrettet for å snevre inn dette behovet slik at vi klarer å utvikle konkrete løsninger. Løsninger som svarer på behovet. Veien til gode løsninger er både gjennom involvering for å oppnå innsikt, og ved å utvide perspektivet. Du blir kjent med kreative verktøy for å utvikle ditt perspektiv, og på den måten unngå å falle for første og «beste» løsning. Dette er som å bygge grunnmur. Når denne grunnmuren er på plass, får du utviklet et mer treffsikkert verdiforslag, eller en enda bedre løsning som faktisk blir tatt i bruk! Da først har du innovért! Gratulerer...

Du lærer om å formidle slik at du øker din mulighet til å få gjennomslag for dine anbefalinger til ledelse, styret eller andre som skal avgjøre ressursbruk og prioriteringer. 
 
Håper du har lyst til å bli med i kommende innovasjonsprogram som starter den 16.februar. Det er tilsammen 6 samlinger fra og med 16.februar og frem til 1.juni. Noe som betyr at du får god tid til å utvikle et godt prosjekt sammen med de som er i teamet ditt. 
 
Vi sees 16.februar- håper jeg!
 
Klaus Røiri, prosjektleder Helhetlig innovasjonsprogram 
Ta gjerne kontakt om du har spørsmål.
klaus@innolab.no

LINK TIL VÅR FACEBOOKSIDE
Picture
0 Comments

Oppstart 16.feb.21 Helhetlig innovasjonsprogram - Meld deg på nå!

1/18/2021

0 Comments

 
Da er det klart: Vi starter et nytt helhetlig innovasjonsprogram med oppstart 16.februar. 

Har du et prosjekt, en idé eller en utfordring som du vil jobbe med likevel? 
Tusen takk sålangt til Sjur Dagestad,​ Klaus Røiri​, Adnan Helja​, Stian Bogar,​ Jørund Li​ Veronika Bazika,​ Maria Thunshelle​ og Geir Styve​ for utvikling og oppbygging av både Helhetlig innovasjonsprogram og Tren Trener´n programmet - sistnevnte målrettet "innovasjonstrenere".

Vi har et helhetlig innovasjonsprogram gående nå med ti virksomheter, fullt ut corona-vennlig. Deltakere kan være med fra hvor som helst i Viken fylkeskommune​. Vi har med kommuner, NAV, gründere, store og små virksomheter. 

Vi minner om at både offentlige og private virksomheter deltar i programmet nå idag. Enkeltprosjekter, samarbeidsprosjekter, innovasjonsprosjekter som du allikevel skal få fremdrift på - Er du nysgjerrig tar du kontakt med oss :-)
Sonjab@viken.no

Vi skaper innovasjonskultur på tvers av fag, bransjer og geografi. 
0 Comments

Innovasjonskaffe - spennende innlegg om innovasjonslederne

1/15/2021

0 Comments

 
Idag på vår digitale innovasjonskaffe hadde vi besøk av prosjektleder Katinka Kolsaker i prosjektet "Utvikle og etablere nettverk for innovasjonsledelse". Dette er et delprosjekt i Innovasjonsverket. 

Her kan du se en video om hva ulike deltakere tenker om "innovasjonsledelse". Katinka presenterte en mulighet for hvordan prosjektet kan bygge seg opp nå som en organisasjon for å bli selvfinansierende og lage en struktur som kan være bærekraftig også etter at delprosjektet er avsluttet i juni 2021.

Takk til dere som deltar på innovasjonskaffe hver fredag, det har blitt en utrolig fin uformell digital arena, hvor vi "later som vi går til kaffemaskina" - hvor vi kan dele idéer og erfaringer, utfordre hverandre og gi innspill til hverandre. I dag var det Katinka Kolsaker og Sonja Bordewich som kræsjtestet idéen om videre vei for Nettverk for innovasjonsledelse - deres innspill vil absolutt farge videre utvikling.

Spennende refleksjoner omkring innovasjonsledelse, og nyttige innspill på hva som faktisk kan hindre videre vei, det tar vi også med oss for å finne løsninger som gir kraft.

Takk til Steinar Hybertsen i Shybert Production for filmproduksjon.

Kanskje har DU eller din virksomhet har noen som har lyst og nytte av å bli med i Nettverk for innovasjonsledelse? Les mer her: NETTVERK FOR INNOVASJONSLEDELSE


Nå tar Katinka Kolsaker og Sonja Bordewich fatt på det viktige arbeidet med å sikre videre vei etter at prosjektet skal avsluttes juni 2021.


PÅMELDING INNOVASJONSKAFFE
GRATIS på nett HVER FREDAG 09-10
0 Comments

INTERVJU MED PROFESSOR, INNOVATØR OG KURSHOLDER SJUR DAGESTAD OM «HELHETLIG INNOVASJONSPROGRAM» (DEL 2)

1/14/2021

0 Comments

 
Det har gått 18 år siden Sjur Dagestad ble professor på NTNU og begynte undervise i innovasjon som fag. Faget var blant de mest populære valgfagene på universitetet i sin tid, og siden den gang har Sjur også holdt kurs og workshops utenfor NTNU, med utgangspunkt i materialet fra faget. De siste årene har han sammen med Klaus Røiri kjørt «Helhetlig Innovasjonsprogram» for tidligere Buskerud Fylkeskommune, nå Viken Fylkeskommune. Programmet består av 6 kursdager, hvor 20-30 deltakere møtes gjennom høsten eller våren for å lære og få tilbakemeldinger på sine prosjekt. I andre del av intervjuet med Sjur, forteller han om konferanse-hallen Sundvolden Hall, som et av flere prosjekt som har vært del av Helhetlig Innovasjonsprogram. Sjur forteller også om hvordan feltet innovasjon har utviklet seg over årene, og hvordan interessen hans for innovasjon ble vekket. 
Hei igjen Sjur! Spent på å høre flere historier fra Helhetlig Innovasjonsprogram. Har du noen eksempler på prosjekter som har vært innom kurset?
​
La oss ta Sundvolden for eksempel. Tord Moe Laeskogen som driver Sundvolden hotell, han ville bygge nytt spa-anlegg. Og nå snakker vi en 60-80 millioner kroners investering. Vi sa da at «Vi aner ikke om spa-anlegg passer, hvordan det passer inn med det du driver med, også videre, det kan vi ingenting om. Men fortell oss hvordan du skal tjene penger på det, hvem er kunden din, hvordan passer dette inn i helheten?» På slutten av programmet så sa han at, “Ja. Jeg finner ikke noe lønnsomhet i spa-anlegget, slik som jeg har tenkt det.” Så han skrinla det, også bygde han Sundvolden Hall i stedet, altså det konferanse-anlegget som er på Sundvolden. Så han hadde snakket med kunder, og fått klarhet i at “Vi trenger en konferanse-hall med 8 meter under taket, og vi trenger sånn og sånn, og vi ønsker...” også videre. Så han sa “Jeg klarer ikke svare på spørsmålene deres, jeg finner ikke noe gjenklang i dette her, men jeg finner derimot et brennende behov for en slik type konferansesal.” Så han kom inn i programmet med et spa-anlegg, det gamle svømmebassenget var utdatert. Jeg husker vi hadde jo til og med møter nede i det gamle svømmebassenget, “Her skal det bli spa-anlegg”, og så videre. Og så gikk han ut av prosjektet med planer om å bygge Sundvolden Hall, og et år senere så stod det ferdig. Han peker veldig tydelig på at “Det er den transformasjonen dere gjorde med meg, på det programmet”. Og jeg kan ingenting om konferanse-anlegg, jeg kan ingenting om spa-anlegg, men jeg kan stille noen spørsmål, og jeg er i stand til å høre når folk bløffer, i hvert fall i mange tilfeller. Og da får jeg heller være ærlig og si at “Du, dette her er bare tull. Nå ror du. Så svar meg ordentlig, du trenger ikke å rosemale noe, for jeg skal ikke sable deg ned hverken i den ene eller andre retningen, jeg vil bare ha svar på spørsmålene.
Picture
Andre eksempler du vil nevne fra programmet?
I et tenkt tilfelle så får vi kanskje en kursdeltaker som har en sosial café for eksempel, som har veldig dårlig økonomi, og er bygget opp rundt idealisme, og har en glødende interesse for å sette vanskeligstilte ut i arbeid, og så videre, og som har fått litt støtte fra kommunen. Og da er vi nødt til å ta tak i situasjonen deres, og finne ut “Hvordan er det her, hvordan er jobbsituasjonen deres? Dere driver på idealisme, kommer dere til å bli utslitt? Klarer dere å vedlikeholde dette her, slik at det kan gå i flere år? Eller kommer dere bare til å slite dere ut, og være helt fullstendig nedkjørt etter to år?” Hvordan kan man da prøve å snekre sammen noe sånt, slik at det går an å drive en idealistisk café, på en måte som gjør at ikke du er sykemeldt om ett og et halvt år. Og de i dette tilfellet skal ikke tjene masse penger, de skal bare kunne jobbe videre med det de gløder for. Så der ser du hvordan prosjektene er, det kan rett og slett bare være at en prosjektdeltaker de stiller med idéen om en idealistisk café, det er ikke sikkert de har begynt i det hele tatt, bare ønsker å diskutere det. Og med Sundvolden Hall for eksempel, så er det jo i en helt annen divisjon igjen.

Det prates jo mye om utvikling, og at vi lever i en tid hvor det stadig går raskere. Har du sett noen store endringer innen innovasjon som fagområde de siste årene?
Altså, det går nok litt mer gradvis enn som så, så i løpet av 1-2 år, så ser jeg ikke så mye. Men jeg skal trekke opp en veldig lang linje for deg, som jeg ikke har sett beskrevet noe annet sted. Jeg har pratet om det et par-tre år, så det kan hende andre har hørt om det. Men dette er mine observasjoner. Hvis vi går tilbake til 50-tallet, eller tilbake til forrige århundre, så var innovasjon mer av typen “Lag maskinen, få patent på det, og bli rik”. Så patentet stod sterkt, hold kortene tett mot brystet, beskytt deg selv. Og da produserte jo folk fiskekroker med hemmeligholdt produksjonsmetode, og mye sånt. Så det kan vi godt kalle patentets tidsalder. Så kom vi på 90-tallet eller der omkring, og da kom det blant annet et firma som var veldig sterkt på ballen, som het Stig og Stein. Et radio-reklamefirma som satte spor etter seg i innovasjons-bransjen i Norge. Og de gjennomførte masse brainstorming, sånn type “Stå på plastkasse, med hvit frakk og rar hatt, og generer masse idéer”, og så videre. 90-tallet var veldig preget av brainstorming, idégenerering. Så bikket vi årtusenskiftet, og da begynte det komme gode verktøy. Og hvis vi skal bruke en metafor for det, akkurat som Henry Ford kan være en metafor for den tidlige, profesjonaliserte bilen, så ble Alexander Osterwalder, en sveitser som tok doktorgrad på forretningsmodell, en god metafor på verktøyenes tidsalder. Og det er der vi er nå. Det vil si at faget blir profesjonalisert mer og mer. Vi hadde absolutt profesjonelle aktører i forrige århundre også, Schumpeter skrev om innovasjon og dyktige forskere skrev om det, men de dro ikke nødvendigvis frem noen utpregede verktøy. De snakket mer om håndverket, enn de gode verktøyene. Så du kan si at vi har gått fra patentets tidsalder, som sikkert spente over både ett og to hundreår, siden gikk vi gjennom et lite blaff en ti år kanskje, med brainstorming. Og så ble faget profesjonalisert mye mer, ved at det begynte komme gode verktøy. Så innovasjonsfaget er jo inne i en utvikling, og jeg er ikke i tvil om at 10, 20, 30 år, så vil det faget her være ytterligere profesjonalisert.

Jeg ble professor på NTNU i 2004, og på den tiden så fikk jeg veldig mange henvendelser om at innovasjon, det kan man jo ikke lære. Nesten som det å være naturlig musikalsk, det kan man jo ikke lære, det er jo et talent. Du kan jo tenkte deg, om folk hadde tenkt at det er kun de som har et naturtalent for musikk som klarer å komponere, så ville man jo ha sagt “Du kan jo ikke lære å bli komponist”. Det vet jo alle i dag, at det kan man jo lære. Og sånn var det med innovasjon, jeg fikk slike spørsmål “Å, men innovasjon kan vel ikke læres? Går det an å bli professor i innovasjon?”.
Så jeg ser ikke så stor endring på 1-2 år, men over de litt lange linjene så ser jeg mye. Og vi skal ikke mer enn 20 år tilbake, hvor man sa “Innovasjon = teknologi”. Det stod det i panna på minst 50% av de som drev med innovasjon. Og da var det veldig mye produkter, et produkt det kan du ta i hånden og slippe på tåen din, en kulepenn er et produkt. Du kan produsere den og putte den på lager, slik at hvis det er streik, så kan ledelsen fortsatt levere kulepenner til kundene sine, mens de ansatte streiker. Men en tjeneste den blir laget og konsumert på samme tid. Så et flyselskap kan ikke produsere flyreiser mellom Oslo og Trondheim og putte det på lager, og så levere det hvis det blir streik i selskapet. Så det er vesentlige forskjeller på produkter og tjenester, også er det veldig mye likheter. Men går vi 20 år tilbake, var det omtrent bare produkter folk snakket om, selv om 70% av brutto nasjonalprodukt i Norge er tjenester.
Picture
Så innovasjonsfaget handler nå mindre om produkt og mer om tjenester?
Altså, den overgangen fra produkt til tjeneste, den har vi tatt. Innovasjon Norge var nok blant de som hengte lengst etter. Hvis du hadde en idé om en fysisk gjenstand, så var det lett å få støtte, hvis du hadde en idé om en tjeneste, så skjønte de ingen verdens ting, det var veldig uangripelig og vanskelig å ha med å gjøre. Så Innovasjon Norge har vært blant de som har klamret seg til produkter, alt for lenge. Jeg synes Innovasjon Norge gjør en fortreffelig jobb, men om jeg må velge mellom å være ærlig eller å være høflig, så vil jeg være ærlig og si at jeg hørte om mange som søkte om støtte til å bygge tjenester, men bare fikk avslag

Mange kan kanskje lure på om de passer til å drive frem innovasjon i sin bedrift eller organisasjon. Tror du det er en bestemt type mennesker som innoverer, og hvordan har denne reisen vært for deg som innovatør?

Jeg kom jo inn i innovasjon ved en tilfeldighet. Jeg har nok alltid vært kreativ og skapt ting. Det tror jeg nok er en merkelapp, jeg har nok vært en sånn Reodor Felgen-type, og får ofte høre det. Jeg jobbet som forsker i Norconsult, også fikk vi et oppdrag for Statoil, og det vi lagde der vant Reodor-prisen i 1994, og den løsningen er solgt for over en milliard norske kroner. Og da tenkte jeg “Å, produktutvikling, det var moro å drive med. Det har jeg lyst til å fortsette med”. Så på mange måter så ramlet jeg nok litt opp i gryten som ung, som Obelix i Asterix og Obelix. Så for meg så jobbet jeg som forsker, og har en doktorgrad i aerodynamikk, strømningsteknikk, også havnet jeg bort i et innovasjonsprosjekt, og syntes bare det var så moro. Så jeg er jo professoren som aldri har hatt én time om innovasjon på skolebenken. Så det er min vei inn i det, andre vil ha andre veier inn i det. Og det er klart, den formelle kompetansen er ikke nødvendigvis det som er det viktige. Du kan finne masse folk som har mastergrad i innovasjon som ikke er stand til å innovere så mye som én arbeidsplass, de ville ikke ha klart å innovere sin egen arbeidsplass engang. Og du kan ha andre som ikke har vært borte i innovasjon i det hele tatt, som tryller og virkelig får til ting. Så det personlige er nok ganske viktig, men det handler også om hvilket handlingsrom du tillater deg selv å ha. Hvis du definerer handlingsrommet ditt som så lite som en skoeske, så blir det inkrementelt det du gjør, og du kommer sitte nede i den esken der, og ikke få til noe som helst. Og hvis du definerer at verden er lekegrinden din, og at det er der du skal skape, så kan du få til ting du knapt kunne ha drømt om. Så det handler veldig mye om hva du tillater deg selv. Jeg er sikker på at hvis du snakker med idrettsutøvere, så sier de noe av det samme. At det sitter mellom ørene. Og dette er viktig også i innovasjon, for her er det ukjent land, vi skal oppdage, vi skal jo gjøre noe som ingen andre har gjort før, vi skal lage noe nytt. Og da må du jo tillate deg å være modig, og du må tillate deg å prøve.

0 Comments

INTERVJU MED PROFESSOR, INNOVATØR OG KURSHOLDER SJUR DAGESTAD OM «HELHETLIG INNOVASJONSPROGRAM» (DEL 1)

1/11/2021

0 Comments

 
Picture
Det har gått 18 år siden Sjur Dagestad ble professor på NTNU og begynte undervise i innovasjon som fag. Faget var blant de mest populære valgfagene på universitetet i sin tid, og siden den gang har Sjur også holdt kurs og workshops utenfor NTNU, med utgangspunkt i materialet fra faget. De siste årene har han sammen med Klaus Røiri kjørt «Helhetlig Innovasjonsprogram» for tidligere Buskerud Fylkeskommune, nå Viken Fylkeskommune. Programmet består av 6 kursdager, hvor 20-30 deltakere møtes gjennom høsten eller våren for å lære og få tilbakemeldinger på sine prosjekt. I første del av intervjuet med Sjur, forteller han om «Helhetlig Innovasjonsprogram», og gir oss svar på noen nyttige spørsmål mange kanskje går med i forkant av at de melder seg på programmet.

Hei Sjur! Fortell om «Helhetlig Innovasjonsprogram», og hvordan dette programmet startet?
Det begynte med at jeg møtte ildsjelene Jørund Lie og Pål Terje Rørby, ordfører i Hemsedal. Jørund og Pål hadde hørt om programmet vi kjørte og meldte seg på kurset Innovasjonsløft som ble holdt på Ringerike den gang. Som sitt prosjekt ønsket Jørund og Pål å finne ut hvorvidt det var mulig å få til et lignende program i Hallingdal. Siden den gang har vi gjennomført 9 programmer, og vi har nettopp gått i gang med det tiende. Så det er jo et resultat av at vi har truffet mange mennesker som evner å få inn bedrifter, også er det en god del aktører som er med flere ganger, fordi først så er kanskje prosjektet på krabbestadiet, og siden så har det kommet seg opp litt og blitt på en litt annen størrelse, også er de med på ny. Noe av det vi også skaper er jo et fristed, der du kommer deg vekk fra dagens drift, og får jobbet med ditt prosjekt. Og du møter andre mennesker som også er med og synser og mener, slik at du får en del påfyll. Hadde vi vært politikere, hadde vi skapt et debattforum, for å si det sånn. Vi hadde vært et sted hvor du kan utveksle meninger. Vi er et sted hvor du kan jobbe med innovasjonsprosjekt, få påfyll og komme inn i en litt annen setting, enn drifts-settingen på jobben hvor hverdagen tar deg fullstendig.

Hvem er det som melder seg på dette kurset, og hva er de viktigste grunnene til at det gjør det?
Folk er med fordi prosjektet deres er viktig. Jeg skal slenge frem et utsagn som jeg vet at mange vil kunne stille seg bak og si “Ja, det føler jeg at stemmer”. Og det er “Heldigvis tok vi tak i dette her.” Og det har vi sagt ofte i forkant, at prosjektet du skal ha med, er et sånt prosjekt som er av typen hvor når vi er ferdige med det, så sier du “Takk og lov for at vi fikk tatt tak i dette her. Det er viktig for oss.” Og det skal være et viktig prosjekt for bedriftens videre ferd, gjerne noe du ikke får tatt tak i ellers. Folk sier “Ja, vi har egentlig ikke tid til det, men takk og lov altså, dette var fint at vi tok tak i, for nå er vi der og der, så vi kan levere sånn og sånn.” Det går også litt på nettverk, også går det litt på personlig utvikling og læring. Men de er mer underpunkter. Altså, det er ålreit å treffe andre mennesker og få andre impulser, det er viktig å utvide sin egen horisont, men det er prosjektet som sådan som er den viktige begrunnelsen.

​Er det slik at prosjektet man melder seg på kurset med bør være på et spesielt stadie, eller ei en bestemt fase?

Prosjektet kan være i alle faser. Noen de trenger å få sparket igang prosjektet, de har gått og tenkt på noe lenge kanskje, men de har ikke begynt på prosjektet. Andre har kommet igang, men så merker de at hverdagen tar dem med hud og hår. Jeg skal gi deg en metafor, tenk deg ungdommer i dag som har hjemmeskole, og hvor vanskelig og tungt det er å sitte å jobbe alene med hjemmeskole, kontra å komme i et klasserom og lære i fellesskap med andre. Og vi representerer nærmest dette klasserommet, i prosjektsammenheng. Så om vi skal bruke ungdommen som metafor igjen, så sitter folk i sin bedrift, og jobber med prosjektet og drift tar dem med hud og hår, og det brenner nede i produksjonen, og de sier “Vi må fikse dette her, og vi må ha dette ferdig til da og da, og lønna forfaller sånn og sånn”. Også sitter de med dette utviklingsprosjektet som skal representere inntekter om to år, og som de vet er viktig, men det er så lett å utsette det litt til, for det er to år frem til de er nødt til å ha forandret produktene sine. Så det er vel en beskrivelse av det. 
Picture
Hva er det som kan holder folk fra å ta program som dette, om de har et konkret prosjekt eller behov for å bygge på sin kompetanse med det å innovere?
Altså, drift er kanskje en av de største motstanderne til innovasjon, for du må holde hjulene i gang. Og det er jo helt forståelig, så det ligger ikke noe motstand mot drift her, for å si det sånn, vi er helt avhengig av drift. Men drift kan også være veldig skadelig, som en stor motpol til innovasjon. En viktig, nødvendig motpol, men også i perioder ødeleggende ved at det stopper. Innovasjon er jo bare fornyelse, for vi definerer innovasjon som en ny løsning som er så bra at den blir tatt i bruk. Du lager en ny løsning, og den vil kunden ha, rett og slett. Så hvis du lager en ny løsning som kunden ikke vil ha, så er det ingen innovasjon, da er det et forsøk på å gjøre det kanskje, eller bortkastet penger, eller tapt tid, eller hva det er. Men det er i alle fall ikke noe som har blitt til noen fornyelse av det du leverer. Slik at det at vi trenger fornyelse, det er nok i de fleste tilfeller også hevet over enhver tvil, altså bedrifter trenger å fornye seg. Enten i måten de gjør ting på, eller hva for produkter de selger, eller hva det er. Også vet vi jo minst like sterkt at du trenger å lage det, og levere det for å tjene penger, altså drift. Så der er det litt motsetninger.
 
Hvordan innstiller man seg best på å møte et kurs som «Helhetlig Innovasjonsprogram»?
Vi har jo selvfølgelig noen deltakere som er veldig verdensmestere. De kan være litt vanskelig å jobbe med. De vet mye bedre enn alle andre hva de skal gjøre. Jeg vet veldig lite, jeg tror jeg er god på å stille spørsmål, men jeg har ikke noe peiling på om det du driver med kommer til å være noe som markedet vil ha. Såpass respekt har jeg for markedet. Jeg har sett det i så mange år, la oss si at du hadde kommet med en idé til meg, og sagt at “Sjur, jeg lurer på å starte med sånn og sånn og sånn”. Så kan jeg si at “Ja, det er en god ide. Men om markedet vil ha det, og om du klarer å selge det, det vet jeg ikke.” Så er det en del ting som da må besvares. Hvem er kunden din? Har du snakket med noen kunder? Hva sier de? Er de villige til å åpne lommeboka for dette her? Hva er det du leverer av verdi? Og så videre. Og noen deltakere tar dette til seg, med noen deltakere er det nesten som å helle vann på en svamp, de suger det til seg og gjør det de får beskjed om. For vi kan ikke gjøre noe annet enn å be dem om å snakke med kundene, og komme tilbake med noen funn, og fortelle oss hva det var kunden sa, også får vi ta det derfra.

Del 2 publiseres på torsdag! Følg med 

 ​
0 Comments

Ti nye innovasjonsprosjekter igang!

1/7/2021

0 Comments

 
Picture
Det er ti innovasjonsprosjekter med i Helhetlig Innovasjonsprogram som startet idag. Vi er totalt 30 personer som møtes nå fremover i samlinger som gir verktøy, kunnskap, økt innovasjonsevne, det er allerede født samarbeid og idéer som kan komme til synlighet allerede nå i 2021. 

Deltakerne varierer fra å være gründere, kommuner, private selskaper - etablerte virksomheter, store og små. Mangfoldet er stort. 

Vi har allerede snakket om å forstå behovet, de seks elementene for suksess i innovasjonsarbeid, digitalisering og fått høre om de ulike idéene.

Har du lyst å lære litt selv om du ikke går innovasjonsprogrammet kan du titte på videoer vi benytter i samlingene ved å titte på vår youtubekanal:
INNOVASJONSVERKET

I tillegg kan du lytte til podkaster som vil gi deg et kunnskapsløft innen innovasjon her:
INNOPOD

Du finner også mye bra her:

DIGITAL NORWAY
Vi ønsker alle deltakerne lykke til på reisen, GÅ I GANG - og HOLD UT!

Er DU interessert i å være med i neste helhetlige innovasjonsprogram? Ta kontakt med oss så får du invitasjon!


Prosjektleder Innovasjonsverket
Sonja Bordewich
0 Comments

Tid dreper motivasjonen

1/5/2021

0 Comments

 
Picture
Vi har snakket med innovasjonsteamet bestående av Nina Løken og Øyvind Gandrud i Hallingdal Helsetjenester AS om det prosjektet de hadde med seg inn i forrige innovasjonsprogram. Her er noen av deres refleksjoner. 

Hva heter ideen, hva går den ut på – det innovasjonsprosjektet dere jobbet med?
«Helse hjem» heter vår idé. Vi skal tilby private helsetjenester, alt fra å hjelpe til med å lage et næringsrikt måltid, fysioterapibehandlig til mer omfattende helseundersøkelser til kundene. Vi kommer hjem til kunden der de er, hjemme eller på hytta.

Hva tok du med deg fra å være med på programmet?
Ideer må ikke bli dratt ut i tid, det dreper motivasjonene. Og det kan være nok å starte med minste «loveble produkt».

Fra ditt personlige ståsted – hva vil du si til andre som vurderer å delta på helhetlig innovasjonsprogram?
Sett av nok tid til å jobbe med prosjektet den tiden innovasjonsprogrammet varer!

​Hallingdal helsetjenester As ​
Vi holder kurs for å gi deg kunnskap om livreddende førstehjelp, og andre helserelaterte utfordringer på din arbeidsplass.

Du finner også Hallingdal Helsetjenester på facebook om du vil følge med på hva de gjør fremover.

​Vi ønsker Nina og Øyvind lykke til videre med sitt innovasjonsarbeide!

0 Comments

Communi-Hut - en idé om enda mer bærekraftig turisme

1/5/2021

0 Comments

 
Picture
AnitaHva heter ideen, hva går den ut på – det innovasjonsprosjektet dere jobbet med gjennom forrige helhetlig innovasjonsprogram høsten 2020?
Vårt innovasjonsprosjekt og vår idé var "Communihut" - et bærekraftig turisttilbud på lokalbefolkningen sine premisser hvor lokal verdiskapning og autentiske opplevelser er i fokus. 
 
Hva tok du med deg fra å være med på programmet?
Det å lære og bli bevisst på hvordan man kommuniserer ideen sin ut til andre som ikke er like "inne i den" som det vi selv er.
 
Fra ditt personlige ståsted – hva vil du si til andre som vurderer å delta på helhetlig innovasjonsprogram?
Bruk kontaktene og nettverket du får gjennom innovasjonsprogrammet til din fordel. Vi fikk for eksempel møte med to stortingsrepresentanter og fikk presentert ideen vår for dem, og fikk gode innspill og tilbakemeldinger vi tar med oss for veien videre. 
 
Vi er inkubatorbedrift i PAN Innovasjon AS, og fikk lov til å delta gjennom dem. Dette ga oss mye guts nå for å satse videre! 
 

Lene Tollefsen Rodegård
​Anita Svendheim
 
PS:
Lene og Anita har jobbet en stund for å gjøre en forskjell.
​Du kan sjekke det ut ved å gå inn på Midland Children Hope Project sin nettside.

0 Comments

Bli med på helhetlig innovajonsprogram fra og med 7. januar 2021

1/4/2021

0 Comments

 
Allerede 7.januar er det mulig for deg og ditt innovasjonsteam å bli med på helhetlig innovasjonsprogram. Hele innovasjonsprogrammet er CORONA-vennlig og kjøres digitalt. Du vil likevel få god verdi og oppleve fremgang i ditt innovasjonsprosjekt.

Har du lyst å snakke med prosjektleder Klaus Røiri? Han svarer på spørsmål om programmet og du kan få hjelp til å sortere tanker for å vite hvilket prosjekt / hvilken idé eller prosess du ønsker å ha med deg inn som case i kommende innovasjonsprogram. 

KONTAKT PROSJEKTLEDER: Klaus Røiri, Innoco AS 

PÅMELDING
0 Comments

De 10 Innovasjonsområdene - Fra Samling 2 i Helhetlig innovasjonsprogram. Med Klaus Røiri

12/27/2020

0 Comments

 
Picture
Innovasjonsverkets Helhetlig innovasjonsprogram er delt inn i 6 samlinger, med hver sine fokusområder innen innovasjon. Som del av det faglige innholdet i Samling 2, forteller Klaus Røiri om boken “Ten Types Of Innovation” skrevet av Larry Keely fra selskapet Doblin, og hvordan denne tar tak i et grunnleggende spørsmål: Hva er det virksomheter gjør når de skal fornye seg? Klaus Røiri oppfordrer kursdeltakere til å se på disse områdene, og spørre seg om det er et eller flere av disse som burde fokuseres på fremover, gitt deltakernes situasjon i dag.  ​

1. Inntektsmodell. 
Hvordan skal man tjene pengene sine? Klaus Røiri forteller om det norske selskapet Tibber, et gründerselskap som har en stor vekst, til tross for den korte tiden det har eksistert. Det Tibber gjør er at de ikke tar betalt for strømmen de leverer som strømleverandør, noe som gjør de en utfordrer til den tradisjonelle strømbransjen. Tibber tar seg så klart betalt på en eller annen måte, men de legger ikke på noe avanse for den strømmen kundene kjøper. Hos Tibber betaler man en fast pris i måneden, og man kan enkelt følge med på forbruket sitt i hjemmet, på hytta eller med tanke på elbil om man skulle ha det. Et annet eksempel Røiri nevner er Spotify som tilbyr gratis bruk av tjenesten, om man er villig til å få reklameavbrudd mellom musikken man lytter til. Tilbudet gjør brukerne av tjenesten interessert, og modellen baseres i at disse før eller senere kommer til å konverteres til betalende kunder. Felles for disse og mange andre tilbud på markedet nå, er at tjenesten baseres i abonnementer, og forbrukerne betaler en fast sum i måneden, uten å måtte tenke på det som har med kostnader å gjøre. 

2. Samarbeidspartnere.
Klaus Røiri oppfordrer til å ta en kikk på målgruppen man sikter mot, og spørre seg: Hvilke andre offentlige eller private virksomheter er det som også engasjerer denne målgruppen?
Kanskje er det overlappende interesser, og at samarbeid kan være nyttige, om man finner aktører som også ønsker å oppnå noe med denne målgruppen. Da får man en vinn-vinn situasjon, og hva er vel egentlig bedre enn det. Når det gjelder samarbeid er det også viktig at partene holder seg til kjernen av hva de er gode på, og sette ut oppgaver som man ikke ønsker å bruke så mye tid på selv, eller kanskje ikke har så mye styrke i heller. 

3. Struktur.
Struktur, eller det man gjerne kaller for strukturkapital, betyr at vi lærer oss noe. Og innenfor virksomheter, kan dette bety at man ønsker å lære opp mange samtidig, til å være på en bestemt måte mot kunder eller brukere, eller i hvordan man skal betjene kunder. Fordelen med å arbeide med struktur, er at man får en kunnskap i virksomheten som deles av mange.
Så hvis nøkkelpersoner slutter, er ikke organisasjonen så sårbar for slike endringer, fordi man har kompetansen spredt gjennom hele organisasjonens struktur. 

4. Prosess. 
Klaus pleier å forklare prosessarbeid med en verdikjede, for i private eller offentlige virksomheter, så er det gjerne flere som er innom den oppgaven som skal gjøres, før det til slutt skal leveres ut til en bruker eller en kunde. I disse verdikjedene finnes det ofte flaskehalser, noe vi kan ta bort eller effektivisere, og å ta for seg slike flaskehalser sparer ikke bare inn penger, det trener også menneskene i organisasjonen på å gjøre kvaliteten på det som leveres enda bedre. Dette blir merket av kundene og brukerne det leveres til. 

5. Produkt. 
Produktet eller tjenesten er det mest velkjente området for de fleste av oss, det er jo dette området vi tjener pengene på. For mange som er i konkurranseutsatte bransjer, vil det være slik at hvis man lager et produkt som er bra, så vil noen andre prøve å kopiere det. Og hvis man lager en tjeneste som er bra, så vil akkurat det samme skje. Så man må lage produktene så gode at man hele tiden har et forsprang, og det er egentlig det alt handler om.

6. Produktsystem.
Et produktsystem oppstår om man har flere tjenester eller produkter, og disse kan tilbys til brukerne og kunden i ulik sammensetning. Hvis man ser det fra kunden eller brukerens side, er det mye enklere å forholde seg til en løsning hvor ting er satt sammen for en, og hvor man også opplever muligheten til å velge. For de som ønsker å tjene penger, er det åpenbart at i et produktsystem ligger det veldig gode muligheter for mersalg. 

7. Service for kunden.
Dette er området Klaus Røiri er mest fascinert av selv. Han forteller at det her ikke er snakk om grunnleggende service, men neste nivå av service. Alle er gode på service i sine virksomheter, på en eller annen måte. Det amerikanske selskapet Über møter kundene sine på en måte som er fantastisk sammenlignet med hvordan man møter den øvrige taxinæringen på. Man betaler før man setter seg inn i bilen, så pris for reisen blir aldri spørsmål som kan føre til konflikt mellom kunden og sjåføren. Kunden kan også se bilde av sjåfør og registreringsnummer på bilen, og følge den fra A til B når den er på vei, eller under reisen, noe som gir kunden ekstra trygghet. I etterkant av reisen kan kunden gi sjåføren en tilbakemelding, noe som gjør at tjenesten over tid bare blir enda bedre.

8. Salgskanal. 
Mange tror kanskje at fysiske og mobile utsalgssteder som isbilen kommer til å forsvinne gjennom digitaliseringen vi er i nå. Klaus mener det er motsatt, ettersom at når vi bestiller varer på nettet i dag, så kan vi velge hvorvidt vi ønsker å hente varen i butikk, eller få den tilkjørt hjem. Og de aller fleste velger å få varen levert. Dette gjør det veldig viktig å tenke igjennom hvordan kunden eller brukeren blir bemøtt av leveringspersonellet, når vi er leverandør selv. Digitale salgskanaler gir oss mer fleksibilitet, og kundereisen enklere for oss alle. 

9. Merkevare. 
Det å bygge en merkevare sees ofte som “The Holy Grail” innen innovasjon.
Klaus nevner en workshop han var på med en industribedrift som ønsker å flytte seg fra standardprodukter til merkevarer, og grunnen til det er at man kan få i både pose og sekk ved å ta dette skrittet. Bedriften får bedre betalt, og løfter samtidig kvaliteten på det som leveres til kunde eller bruker, noe som er nødvendig for at kunden skal ville betale for tjenesten eller produktet. Merkevarer gir bedriften et kvalitetsløft og høyere pris på det som leveres. Det ligger mye arbeid i å skulle gjøre seg fortjent til resultatet fra merkevare, men kommer man dit, så får man raskt ambassadører som snakker varmt om merkevaren og begynner stå for organisk spredning. 
​

10. Engasjement
Når man klarer å endre atferd eller vaner hos en målgruppe, har man oppnådd suksess i å engasjere kundene eller brukerne. Og dette er vanskelig å få til. Klaus bruker Vipps som et eksempel på hvordan et produkt endrer atferd for en stor gruppe mennesker på veldig kort tid. Videre har Vipps startet et mobilabonnement, som er konkurransedyktig på markedet, og lett å komme i gang med. 

Hvor brukes ressursene og hvor oppstår verdiskapningen?
Etter å ha definert disse 10 områdene spurte Doblin seg hvor virksomhetene egentlig bruker ressursene sine. Det man så da var at virksomheter ikke fordeler ressursene sine jevnt, men legger mye mer i produkt, tjeneste og produktytelse enn i de andre områdene. Mange kan gå i “produkt-fella” og legge mer arbeid i dette området enn hva som er hensiktsmessig i forhold til forventningene til kundene eller brukerne. Doblin så videre på hvor det faktisk var at virksomhetene skapte verdi, og så at dette gav et annet bilde. Verdiskapningen kom gjennom å bygge sterke kundeopplevelser, og å ta inntektsmodell og samarbeidspartnere på alvor. De aller beste på innovasjon jobber mye med disse områdene, og opplever at når man gjør det, så følger gjerne kvaliteten på produkter eller tjenester gjerne etter.

Klaus Røiri oppfordrer virksomheter som ønsker å innovere til å ta for seg Doblins områder, enten via boken Ten Types Of Innovation eller i denne videoen fra Innovasjonsverket: 
Se videoen her
Avslutningsvis oppfordres det til å gjøre en øvelse, hvor man spør seg hvor man står i dag når det kommer til disse områdene, og hvilke det er viktigst å ta på alvor i tiden fremover. 
Lykke til med øvelsen! ​

0 Comments
<<Previous

    Arkiv

    January 2021
    December 2020
    October 2020

    RSS Feed

© Innovasjonsverket 
Tlf: +47 995 42 850
sonjab@viken.no
Picture
  • Om Innovasjonsverket
    • Hva skjer i Innovasjonsverket? >
      • Aktiviteter
      • Tidligere aktiviteter
    • Bli med i vårt innovasjonsnettverk
    • Kontakt Innovasjonsverket
  • Innovasjon for dere
    • Inno-meter
    • Helhetlig innovasjonsprogram
    • Tren Trener`n
    • Nettverk for innovasjonsledelse
    • Innovasjonslab
    • Innovasjonskaffe
  • Smartstart kit
    • Basic marketing >
      • Innføring i digital markedsføring
      • Kom i gang med Facebook
      • Kom i gang med Linkedin
      • Kom i gang med nyhetsbrev
      • Kom i gang med blogg
      • pressemelding
    • Videokonferanse >
      • Hvordan komme i gang med videokonferanse?
      • Hva er anbefalt utstyr for personlig videokonferanse?
      • Hvilken løsning bør vi velge?
      • Sjekkliste for møtearrangør på videokonferanse
      • Sjekkliste for deltaker i videomøte
      • Sjekkliste for sikkerhetskrav og føringer - helse
      • Sjekkliste for sikkerhetskrav og føringer - øvrige
    • Kommunikasjonsstrategi >
      • Hvordan komme i gang med kommunikasjonsstrategi?
  • PodCast
  • Blogg