Idag på vår digitale innovasjonskaffe hadde vi besøk av prosjektleder Katinka Kolsaker i prosjektet "Utvikle og etablere nettverk for innovasjonsledelse". Dette er et delprosjekt i Innovasjonsverket.
Her kan du se en video om hva ulike deltakere tenker om "innovasjonsledelse". Katinka presenterte en mulighet for hvordan prosjektet kan bygge seg opp nå som en organisasjon for å bli selvfinansierende og lage en struktur som kan være bærekraftig også etter at delprosjektet er avsluttet i juni 2021. Takk til dere som deltar på innovasjonskaffe hver fredag, det har blitt en utrolig fin uformell digital arena, hvor vi "later som vi går til kaffemaskina" - hvor vi kan dele idéer og erfaringer, utfordre hverandre og gi innspill til hverandre. I dag var det Katinka Kolsaker og Sonja Bordewich som kræsjtestet idéen om videre vei for Nettverk for innovasjonsledelse - deres innspill vil absolutt farge videre utvikling. Spennende refleksjoner omkring innovasjonsledelse, og nyttige innspill på hva som faktisk kan hindre videre vei, det tar vi også med oss for å finne løsninger som gir kraft. Takk til Steinar Hybertsen i Shybert Production for filmproduksjon. Kanskje har DU eller din virksomhet har noen som har lyst og nytte av å bli med i Nettverk for innovasjonsledelse? Les mer her: NETTVERK FOR INNOVASJONSLEDELSE Nå tar Katinka Kolsaker og Sonja Bordewich fatt på det viktige arbeidet med å sikre videre vei etter at prosjektet skal avsluttes juni 2021.
0 Comments
Det har gått 18 år siden Sjur Dagestad ble professor på NTNU og begynte undervise i innovasjon som fag. Faget var blant de mest populære valgfagene på universitetet i sin tid, og siden den gang har Sjur også holdt kurs og workshops utenfor NTNU, med utgangspunkt i materialet fra faget. De siste årene har han sammen med Klaus Røiri kjørt «Helhetlig Innovasjonsprogram» for tidligere Buskerud Fylkeskommune, nå Viken Fylkeskommune. Programmet består av 6 kursdager, hvor 20-30 deltakere møtes gjennom høsten eller våren for å lære og få tilbakemeldinger på sine prosjekt. I andre del av intervjuet med Sjur, forteller han om konferanse-hallen Sundvolden Hall, som et av flere prosjekt som har vært del av Helhetlig Innovasjonsprogram. Sjur forteller også om hvordan feltet innovasjon har utviklet seg over årene, og hvordan interessen hans for innovasjon ble vekket. Hei igjen Sjur! Spent på å høre flere historier fra Helhetlig Innovasjonsprogram. Har du noen eksempler på prosjekter som har vært innom kurset? La oss ta Sundvolden for eksempel. Tord Moe Laeskogen som driver Sundvolden hotell, han ville bygge nytt spa-anlegg. Og nå snakker vi en 60-80 millioner kroners investering. Vi sa da at «Vi aner ikke om spa-anlegg passer, hvordan det passer inn med det du driver med, også videre, det kan vi ingenting om. Men fortell oss hvordan du skal tjene penger på det, hvem er kunden din, hvordan passer dette inn i helheten?» På slutten av programmet så sa han at, “Ja. Jeg finner ikke noe lønnsomhet i spa-anlegget, slik som jeg har tenkt det.” Så han skrinla det, også bygde han Sundvolden Hall i stedet, altså det konferanse-anlegget som er på Sundvolden. Så han hadde snakket med kunder, og fått klarhet i at “Vi trenger en konferanse-hall med 8 meter under taket, og vi trenger sånn og sånn, og vi ønsker...” også videre. Så han sa “Jeg klarer ikke svare på spørsmålene deres, jeg finner ikke noe gjenklang i dette her, men jeg finner derimot et brennende behov for en slik type konferansesal.” Så han kom inn i programmet med et spa-anlegg, det gamle svømmebassenget var utdatert. Jeg husker vi hadde jo til og med møter nede i det gamle svømmebassenget, “Her skal det bli spa-anlegg”, og så videre. Og så gikk han ut av prosjektet med planer om å bygge Sundvolden Hall, og et år senere så stod det ferdig. Han peker veldig tydelig på at “Det er den transformasjonen dere gjorde med meg, på det programmet”. Og jeg kan ingenting om konferanse-anlegg, jeg kan ingenting om spa-anlegg, men jeg kan stille noen spørsmål, og jeg er i stand til å høre når folk bløffer, i hvert fall i mange tilfeller. Og da får jeg heller være ærlig og si at “Du, dette her er bare tull. Nå ror du. Så svar meg ordentlig, du trenger ikke å rosemale noe, for jeg skal ikke sable deg ned hverken i den ene eller andre retningen, jeg vil bare ha svar på spørsmålene. Andre eksempler du vil nevne fra programmet? I et tenkt tilfelle så får vi kanskje en kursdeltaker som har en sosial café for eksempel, som har veldig dårlig økonomi, og er bygget opp rundt idealisme, og har en glødende interesse for å sette vanskeligstilte ut i arbeid, og så videre, og som har fått litt støtte fra kommunen. Og da er vi nødt til å ta tak i situasjonen deres, og finne ut “Hvordan er det her, hvordan er jobbsituasjonen deres? Dere driver på idealisme, kommer dere til å bli utslitt? Klarer dere å vedlikeholde dette her, slik at det kan gå i flere år? Eller kommer dere bare til å slite dere ut, og være helt fullstendig nedkjørt etter to år?” Hvordan kan man da prøve å snekre sammen noe sånt, slik at det går an å drive en idealistisk café, på en måte som gjør at ikke du er sykemeldt om ett og et halvt år. Og de i dette tilfellet skal ikke tjene masse penger, de skal bare kunne jobbe videre med det de gløder for. Så der ser du hvordan prosjektene er, det kan rett og slett bare være at en prosjektdeltaker de stiller med idéen om en idealistisk café, det er ikke sikkert de har begynt i det hele tatt, bare ønsker å diskutere det. Og med Sundvolden Hall for eksempel, så er det jo i en helt annen divisjon igjen. Det prates jo mye om utvikling, og at vi lever i en tid hvor det stadig går raskere. Har du sett noen store endringer innen innovasjon som fagområde de siste årene? Altså, det går nok litt mer gradvis enn som så, så i løpet av 1-2 år, så ser jeg ikke så mye. Men jeg skal trekke opp en veldig lang linje for deg, som jeg ikke har sett beskrevet noe annet sted. Jeg har pratet om det et par-tre år, så det kan hende andre har hørt om det. Men dette er mine observasjoner. Hvis vi går tilbake til 50-tallet, eller tilbake til forrige århundre, så var innovasjon mer av typen “Lag maskinen, få patent på det, og bli rik”. Så patentet stod sterkt, hold kortene tett mot brystet, beskytt deg selv. Og da produserte jo folk fiskekroker med hemmeligholdt produksjonsmetode, og mye sånt. Så det kan vi godt kalle patentets tidsalder. Så kom vi på 90-tallet eller der omkring, og da kom det blant annet et firma som var veldig sterkt på ballen, som het Stig og Stein. Et radio-reklamefirma som satte spor etter seg i innovasjons-bransjen i Norge. Og de gjennomførte masse brainstorming, sånn type “Stå på plastkasse, med hvit frakk og rar hatt, og generer masse idéer”, og så videre. 90-tallet var veldig preget av brainstorming, idégenerering. Så bikket vi årtusenskiftet, og da begynte det komme gode verktøy. Og hvis vi skal bruke en metafor for det, akkurat som Henry Ford kan være en metafor for den tidlige, profesjonaliserte bilen, så ble Alexander Osterwalder, en sveitser som tok doktorgrad på forretningsmodell, en god metafor på verktøyenes tidsalder. Og det er der vi er nå. Det vil si at faget blir profesjonalisert mer og mer. Vi hadde absolutt profesjonelle aktører i forrige århundre også, Schumpeter skrev om innovasjon og dyktige forskere skrev om det, men de dro ikke nødvendigvis frem noen utpregede verktøy. De snakket mer om håndverket, enn de gode verktøyene. Så du kan si at vi har gått fra patentets tidsalder, som sikkert spente over både ett og to hundreår, siden gikk vi gjennom et lite blaff en ti år kanskje, med brainstorming. Og så ble faget profesjonalisert mye mer, ved at det begynte komme gode verktøy. Så innovasjonsfaget er jo inne i en utvikling, og jeg er ikke i tvil om at 10, 20, 30 år, så vil det faget her være ytterligere profesjonalisert. Jeg ble professor på NTNU i 2004, og på den tiden så fikk jeg veldig mange henvendelser om at innovasjon, det kan man jo ikke lære. Nesten som det å være naturlig musikalsk, det kan man jo ikke lære, det er jo et talent. Du kan jo tenkte deg, om folk hadde tenkt at det er kun de som har et naturtalent for musikk som klarer å komponere, så ville man jo ha sagt “Du kan jo ikke lære å bli komponist”. Det vet jo alle i dag, at det kan man jo lære. Og sånn var det med innovasjon, jeg fikk slike spørsmål “Å, men innovasjon kan vel ikke læres? Går det an å bli professor i innovasjon?”. Så jeg ser ikke så stor endring på 1-2 år, men over de litt lange linjene så ser jeg mye. Og vi skal ikke mer enn 20 år tilbake, hvor man sa “Innovasjon = teknologi”. Det stod det i panna på minst 50% av de som drev med innovasjon. Og da var det veldig mye produkter, et produkt det kan du ta i hånden og slippe på tåen din, en kulepenn er et produkt. Du kan produsere den og putte den på lager, slik at hvis det er streik, så kan ledelsen fortsatt levere kulepenner til kundene sine, mens de ansatte streiker. Men en tjeneste den blir laget og konsumert på samme tid. Så et flyselskap kan ikke produsere flyreiser mellom Oslo og Trondheim og putte det på lager, og så levere det hvis det blir streik i selskapet. Så det er vesentlige forskjeller på produkter og tjenester, også er det veldig mye likheter. Men går vi 20 år tilbake, var det omtrent bare produkter folk snakket om, selv om 70% av brutto nasjonalprodukt i Norge er tjenester.
Mange kan kanskje lure på om de passer til å drive frem innovasjon i sin bedrift eller organisasjon. Tror du det er en bestemt type mennesker som innoverer, og hvordan har denne reisen vært for deg som innovatør?
Jeg kom jo inn i innovasjon ved en tilfeldighet. Jeg har nok alltid vært kreativ og skapt ting. Det tror jeg nok er en merkelapp, jeg har nok vært en sånn Reodor Felgen-type, og får ofte høre det. Jeg jobbet som forsker i Norconsult, også fikk vi et oppdrag for Statoil, og det vi lagde der vant Reodor-prisen i 1994, og den løsningen er solgt for over en milliard norske kroner. Og da tenkte jeg “Å, produktutvikling, det var moro å drive med. Det har jeg lyst til å fortsette med”. Så på mange måter så ramlet jeg nok litt opp i gryten som ung, som Obelix i Asterix og Obelix. Så for meg så jobbet jeg som forsker, og har en doktorgrad i aerodynamikk, strømningsteknikk, også havnet jeg bort i et innovasjonsprosjekt, og syntes bare det var så moro. Så jeg er jo professoren som aldri har hatt én time om innovasjon på skolebenken. Så det er min vei inn i det, andre vil ha andre veier inn i det. Og det er klart, den formelle kompetansen er ikke nødvendigvis det som er det viktige. Du kan finne masse folk som har mastergrad i innovasjon som ikke er stand til å innovere så mye som én arbeidsplass, de ville ikke ha klart å innovere sin egen arbeidsplass engang. Og du kan ha andre som ikke har vært borte i innovasjon i det hele tatt, som tryller og virkelig får til ting. Så det personlige er nok ganske viktig, men det handler også om hvilket handlingsrom du tillater deg selv å ha. Hvis du definerer handlingsrommet ditt som så lite som en skoeske, så blir det inkrementelt det du gjør, og du kommer sitte nede i den esken der, og ikke få til noe som helst. Og hvis du definerer at verden er lekegrinden din, og at det er der du skal skape, så kan du få til ting du knapt kunne ha drømt om. Så det handler veldig mye om hva du tillater deg selv. Jeg er sikker på at hvis du snakker med idrettsutøvere, så sier de noe av det samme. At det sitter mellom ørene. Og dette er viktig også i innovasjon, for her er det ukjent land, vi skal oppdage, vi skal jo gjøre noe som ingen andre har gjort før, vi skal lage noe nytt. Og da må du jo tillate deg å være modig, og du må tillate deg å prøve. Det har gått 18 år siden Sjur Dagestad ble professor på NTNU og begynte undervise i innovasjon som fag. Faget var blant de mest populære valgfagene på universitetet i sin tid, og siden den gang har Sjur også holdt kurs og workshops utenfor NTNU, med utgangspunkt i materialet fra faget. De siste årene har han sammen med Klaus Røiri kjørt «Helhetlig Innovasjonsprogram» for tidligere Buskerud Fylkeskommune, nå Viken Fylkeskommune. Programmet består av 6 kursdager, hvor 20-30 deltakere møtes gjennom høsten eller våren for å lære og få tilbakemeldinger på sine prosjekt. I første del av intervjuet med Sjur, forteller han om «Helhetlig Innovasjonsprogram», og gir oss svar på noen nyttige spørsmål mange kanskje går med i forkant av at de melder seg på programmet. Hei Sjur! Fortell om «Helhetlig Innovasjonsprogram», og hvordan dette programmet startet? Det begynte med at jeg møtte ildsjelene Jørund Lie og Pål Terje Rørby, ordfører i Hemsedal. Jørund og Pål hadde hørt om programmet vi kjørte og meldte seg på kurset Innovasjonsløft som ble holdt på Ringerike den gang. Som sitt prosjekt ønsket Jørund og Pål å finne ut hvorvidt det var mulig å få til et lignende program i Hallingdal. Siden den gang har vi gjennomført 9 programmer, og vi har nettopp gått i gang med det tiende. Så det er jo et resultat av at vi har truffet mange mennesker som evner å få inn bedrifter, også er det en god del aktører som er med flere ganger, fordi først så er kanskje prosjektet på krabbestadiet, og siden så har det kommet seg opp litt og blitt på en litt annen størrelse, også er de med på ny. Noe av det vi også skaper er jo et fristed, der du kommer deg vekk fra dagens drift, og får jobbet med ditt prosjekt. Og du møter andre mennesker som også er med og synser og mener, slik at du får en del påfyll. Hadde vi vært politikere, hadde vi skapt et debattforum, for å si det sånn. Vi hadde vært et sted hvor du kan utveksle meninger. Vi er et sted hvor du kan jobbe med innovasjonsprosjekt, få påfyll og komme inn i en litt annen setting, enn drifts-settingen på jobben hvor hverdagen tar deg fullstendig. Hvem er det som melder seg på dette kurset, og hva er de viktigste grunnene til at det gjør det? Folk er med fordi prosjektet deres er viktig. Jeg skal slenge frem et utsagn som jeg vet at mange vil kunne stille seg bak og si “Ja, det føler jeg at stemmer”. Og det er “Heldigvis tok vi tak i dette her.” Og det har vi sagt ofte i forkant, at prosjektet du skal ha med, er et sånt prosjekt som er av typen hvor når vi er ferdige med det, så sier du “Takk og lov for at vi fikk tatt tak i dette her. Det er viktig for oss.” Og det skal være et viktig prosjekt for bedriftens videre ferd, gjerne noe du ikke får tatt tak i ellers. Folk sier “Ja, vi har egentlig ikke tid til det, men takk og lov altså, dette var fint at vi tok tak i, for nå er vi der og der, så vi kan levere sånn og sånn.” Det går også litt på nettverk, også går det litt på personlig utvikling og læring. Men de er mer underpunkter. Altså, det er ålreit å treffe andre mennesker og få andre impulser, det er viktig å utvide sin egen horisont, men det er prosjektet som sådan som er den viktige begrunnelsen. Er det slik at prosjektet man melder seg på kurset med bør være på et spesielt stadie, eller ei en bestemt fase? Prosjektet kan være i alle faser. Noen de trenger å få sparket igang prosjektet, de har gått og tenkt på noe lenge kanskje, men de har ikke begynt på prosjektet. Andre har kommet igang, men så merker de at hverdagen tar dem med hud og hår. Jeg skal gi deg en metafor, tenk deg ungdommer i dag som har hjemmeskole, og hvor vanskelig og tungt det er å sitte å jobbe alene med hjemmeskole, kontra å komme i et klasserom og lære i fellesskap med andre. Og vi representerer nærmest dette klasserommet, i prosjektsammenheng. Så om vi skal bruke ungdommen som metafor igjen, så sitter folk i sin bedrift, og jobber med prosjektet og drift tar dem med hud og hår, og det brenner nede i produksjonen, og de sier “Vi må fikse dette her, og vi må ha dette ferdig til da og da, og lønna forfaller sånn og sånn”. Også sitter de med dette utviklingsprosjektet som skal representere inntekter om to år, og som de vet er viktig, men det er så lett å utsette det litt til, for det er to år frem til de er nødt til å ha forandret produktene sine. Så det er vel en beskrivelse av det. Hva er det som kan holder folk fra å ta program som dette, om de har et konkret prosjekt eller behov for å bygge på sin kompetanse med det å innovere?
Altså, drift er kanskje en av de største motstanderne til innovasjon, for du må holde hjulene i gang. Og det er jo helt forståelig, så det ligger ikke noe motstand mot drift her, for å si det sånn, vi er helt avhengig av drift. Men drift kan også være veldig skadelig, som en stor motpol til innovasjon. En viktig, nødvendig motpol, men også i perioder ødeleggende ved at det stopper. Innovasjon er jo bare fornyelse, for vi definerer innovasjon som en ny løsning som er så bra at den blir tatt i bruk. Du lager en ny løsning, og den vil kunden ha, rett og slett. Så hvis du lager en ny løsning som kunden ikke vil ha, så er det ingen innovasjon, da er det et forsøk på å gjøre det kanskje, eller bortkastet penger, eller tapt tid, eller hva det er. Men det er i alle fall ikke noe som har blitt til noen fornyelse av det du leverer. Slik at det at vi trenger fornyelse, det er nok i de fleste tilfeller også hevet over enhver tvil, altså bedrifter trenger å fornye seg. Enten i måten de gjør ting på, eller hva for produkter de selger, eller hva det er. Også vet vi jo minst like sterkt at du trenger å lage det, og levere det for å tjene penger, altså drift. Så der er det litt motsetninger. Hvordan innstiller man seg best på å møte et kurs som «Helhetlig Innovasjonsprogram»? Vi har jo selvfølgelig noen deltakere som er veldig verdensmestere. De kan være litt vanskelig å jobbe med. De vet mye bedre enn alle andre hva de skal gjøre. Jeg vet veldig lite, jeg tror jeg er god på å stille spørsmål, men jeg har ikke noe peiling på om det du driver med kommer til å være noe som markedet vil ha. Såpass respekt har jeg for markedet. Jeg har sett det i så mange år, la oss si at du hadde kommet med en idé til meg, og sagt at “Sjur, jeg lurer på å starte med sånn og sånn og sånn”. Så kan jeg si at “Ja, det er en god ide. Men om markedet vil ha det, og om du klarer å selge det, det vet jeg ikke.” Så er det en del ting som da må besvares. Hvem er kunden din? Har du snakket med noen kunder? Hva sier de? Er de villige til å åpne lommeboka for dette her? Hva er det du leverer av verdi? Og så videre. Og noen deltakere tar dette til seg, med noen deltakere er det nesten som å helle vann på en svamp, de suger det til seg og gjør det de får beskjed om. For vi kan ikke gjøre noe annet enn å be dem om å snakke med kundene, og komme tilbake med noen funn, og fortelle oss hva det var kunden sa, også får vi ta det derfra. Del 2 publiseres på torsdag! Følg med Det er ti innovasjonsprosjekter med i Helhetlig Innovasjonsprogram som startet idag. Vi er totalt 30 personer som møtes nå fremover i samlinger som gir verktøy, kunnskap, økt innovasjonsevne, det er allerede født samarbeid og idéer som kan komme til synlighet allerede nå i 2021.
Deltakerne varierer fra å være gründere, kommuner, private selskaper - etablerte virksomheter, store og små. Mangfoldet er stort. Vi har allerede snakket om å forstå behovet, de seks elementene for suksess i innovasjonsarbeid, digitalisering og fått høre om de ulike idéene. Har du lyst å lære litt selv om du ikke går innovasjonsprogrammet kan du titte på videoer vi benytter i samlingene ved å titte på vår youtubekanal: INNOVASJONSVERKET I tillegg kan du lytte til podkaster som vil gi deg et kunnskapsløft innen innovasjon her: INNOPOD Du finner også mye bra her: DIGITAL NORWAY Vi ønsker alle deltakerne lykke til på reisen, GÅ I GANG - og HOLD UT! Er DU interessert i å være med i neste helhetlige innovasjonsprogram? Ta kontakt med oss så får du invitasjon! Prosjektleder Innovasjonsverket Sonja Bordewich Vi har snakket med innovasjonsteamet bestående av Nina Løken og Øyvind Gandrud i Hallingdal Helsetjenester AS om det prosjektet de hadde med seg inn i forrige innovasjonsprogram. Her er noen av deres refleksjoner.
Hva heter ideen, hva går den ut på – det innovasjonsprosjektet dere jobbet med? «Helse hjem» heter vår idé. Vi skal tilby private helsetjenester, alt fra å hjelpe til med å lage et næringsrikt måltid, fysioterapibehandlig til mer omfattende helseundersøkelser til kundene. Vi kommer hjem til kunden der de er, hjemme eller på hytta. Hva tok du med deg fra å være med på programmet? Ideer må ikke bli dratt ut i tid, det dreper motivasjonene. Og det kan være nok å starte med minste «loveble produkt». Fra ditt personlige ståsted – hva vil du si til andre som vurderer å delta på helhetlig innovasjonsprogram? Sett av nok tid til å jobbe med prosjektet den tiden innovasjonsprogrammet varer! Hallingdal helsetjenester As Vi holder kurs for å gi deg kunnskap om livreddende førstehjelp, og andre helserelaterte utfordringer på din arbeidsplass. Du finner også Hallingdal Helsetjenester på facebook om du vil følge med på hva de gjør fremover. Vi ønsker Nina og Øyvind lykke til videre med sitt innovasjonsarbeide! AnitaHva heter ideen, hva går den ut på – det innovasjonsprosjektet dere jobbet med gjennom forrige helhetlig innovasjonsprogram høsten 2020?
Vårt innovasjonsprosjekt og vår idé var "Communihut" - et bærekraftig turisttilbud på lokalbefolkningen sine premisser hvor lokal verdiskapning og autentiske opplevelser er i fokus. Hva tok du med deg fra å være med på programmet? Det å lære og bli bevisst på hvordan man kommuniserer ideen sin ut til andre som ikke er like "inne i den" som det vi selv er. Fra ditt personlige ståsted – hva vil du si til andre som vurderer å delta på helhetlig innovasjonsprogram? Bruk kontaktene og nettverket du får gjennom innovasjonsprogrammet til din fordel. Vi fikk for eksempel møte med to stortingsrepresentanter og fikk presentert ideen vår for dem, og fikk gode innspill og tilbakemeldinger vi tar med oss for veien videre. Vi er inkubatorbedrift i PAN Innovasjon AS, og fikk lov til å delta gjennom dem. Dette ga oss mye guts nå for å satse videre! Lene Tollefsen Rodegård Anita Svendheim PS: Lene og Anita har jobbet en stund for å gjøre en forskjell. Du kan sjekke det ut ved å gå inn på Midland Children Hope Project sin nettside. Allerede 7.januar er det mulig for deg og ditt innovasjonsteam å bli med på helhetlig innovasjonsprogram. Hele innovasjonsprogrammet er CORONA-vennlig og kjøres digitalt. Du vil likevel få god verdi og oppleve fremgang i ditt innovasjonsprosjekt.
Har du lyst å snakke med prosjektleder Klaus Røiri? Han svarer på spørsmål om programmet og du kan få hjelp til å sortere tanker for å vite hvilket prosjekt / hvilken idé eller prosess du ønsker å ha med deg inn som case i kommende innovasjonsprogram. KONTAKT PROSJEKTLEDER: Klaus Røiri, Innoco AS PÅMELDING De 10 Innovasjonsområdene - Fra Samling 2 i Helhetlig innovasjonsprogram. Med Klaus Røiri12/27/2020 Innovasjonsverkets Helhetlig innovasjonsprogram er delt inn i 6 samlinger, med hver sine fokusområder innen innovasjon. Som del av det faglige innholdet i Samling 2, forteller Klaus Røiri om boken “Ten Types Of Innovation” skrevet av Larry Keely fra selskapet Doblin, og hvordan denne tar tak i et grunnleggende spørsmål: Hva er det virksomheter gjør når de skal fornye seg? Klaus Røiri oppfordrer kursdeltakere til å se på disse områdene, og spørre seg om det er et eller flere av disse som burde fokuseres på fremover, gitt deltakernes situasjon i dag. 1. Inntektsmodell. Hvordan skal man tjene pengene sine? Klaus Røiri forteller om det norske selskapet Tibber, et gründerselskap som har en stor vekst, til tross for den korte tiden det har eksistert. Det Tibber gjør er at de ikke tar betalt for strømmen de leverer som strømleverandør, noe som gjør de en utfordrer til den tradisjonelle strømbransjen. Tibber tar seg så klart betalt på en eller annen måte, men de legger ikke på noe avanse for den strømmen kundene kjøper. Hos Tibber betaler man en fast pris i måneden, og man kan enkelt følge med på forbruket sitt i hjemmet, på hytta eller med tanke på elbil om man skulle ha det. Et annet eksempel Røiri nevner er Spotify som tilbyr gratis bruk av tjenesten, om man er villig til å få reklameavbrudd mellom musikken man lytter til. Tilbudet gjør brukerne av tjenesten interessert, og modellen baseres i at disse før eller senere kommer til å konverteres til betalende kunder. Felles for disse og mange andre tilbud på markedet nå, er at tjenesten baseres i abonnementer, og forbrukerne betaler en fast sum i måneden, uten å måtte tenke på det som har med kostnader å gjøre. 2. Samarbeidspartnere. Klaus Røiri oppfordrer til å ta en kikk på målgruppen man sikter mot, og spørre seg: Hvilke andre offentlige eller private virksomheter er det som også engasjerer denne målgruppen? Kanskje er det overlappende interesser, og at samarbeid kan være nyttige, om man finner aktører som også ønsker å oppnå noe med denne målgruppen. Da får man en vinn-vinn situasjon, og hva er vel egentlig bedre enn det. Når det gjelder samarbeid er det også viktig at partene holder seg til kjernen av hva de er gode på, og sette ut oppgaver som man ikke ønsker å bruke så mye tid på selv, eller kanskje ikke har så mye styrke i heller. 3. Struktur. Struktur, eller det man gjerne kaller for strukturkapital, betyr at vi lærer oss noe. Og innenfor virksomheter, kan dette bety at man ønsker å lære opp mange samtidig, til å være på en bestemt måte mot kunder eller brukere, eller i hvordan man skal betjene kunder. Fordelen med å arbeide med struktur, er at man får en kunnskap i virksomheten som deles av mange. Så hvis nøkkelpersoner slutter, er ikke organisasjonen så sårbar for slike endringer, fordi man har kompetansen spredt gjennom hele organisasjonens struktur. 4. Prosess. Klaus pleier å forklare prosessarbeid med en verdikjede, for i private eller offentlige virksomheter, så er det gjerne flere som er innom den oppgaven som skal gjøres, før det til slutt skal leveres ut til en bruker eller en kunde. I disse verdikjedene finnes det ofte flaskehalser, noe vi kan ta bort eller effektivisere, og å ta for seg slike flaskehalser sparer ikke bare inn penger, det trener også menneskene i organisasjonen på å gjøre kvaliteten på det som leveres enda bedre. Dette blir merket av kundene og brukerne det leveres til. 5. Produkt. Produktet eller tjenesten er det mest velkjente området for de fleste av oss, det er jo dette området vi tjener pengene på. For mange som er i konkurranseutsatte bransjer, vil det være slik at hvis man lager et produkt som er bra, så vil noen andre prøve å kopiere det. Og hvis man lager en tjeneste som er bra, så vil akkurat det samme skje. Så man må lage produktene så gode at man hele tiden har et forsprang, og det er egentlig det alt handler om. 6. Produktsystem. Et produktsystem oppstår om man har flere tjenester eller produkter, og disse kan tilbys til brukerne og kunden i ulik sammensetning. Hvis man ser det fra kunden eller brukerens side, er det mye enklere å forholde seg til en løsning hvor ting er satt sammen for en, og hvor man også opplever muligheten til å velge. For de som ønsker å tjene penger, er det åpenbart at i et produktsystem ligger det veldig gode muligheter for mersalg. 7. Service for kunden. Dette er området Klaus Røiri er mest fascinert av selv. Han forteller at det her ikke er snakk om grunnleggende service, men neste nivå av service. Alle er gode på service i sine virksomheter, på en eller annen måte. Det amerikanske selskapet Über møter kundene sine på en måte som er fantastisk sammenlignet med hvordan man møter den øvrige taxinæringen på. Man betaler før man setter seg inn i bilen, så pris for reisen blir aldri spørsmål som kan føre til konflikt mellom kunden og sjåføren. Kunden kan også se bilde av sjåfør og registreringsnummer på bilen, og følge den fra A til B når den er på vei, eller under reisen, noe som gir kunden ekstra trygghet. I etterkant av reisen kan kunden gi sjåføren en tilbakemelding, noe som gjør at tjenesten over tid bare blir enda bedre. 8. Salgskanal. Mange tror kanskje at fysiske og mobile utsalgssteder som isbilen kommer til å forsvinne gjennom digitaliseringen vi er i nå. Klaus mener det er motsatt, ettersom at når vi bestiller varer på nettet i dag, så kan vi velge hvorvidt vi ønsker å hente varen i butikk, eller få den tilkjørt hjem. Og de aller fleste velger å få varen levert. Dette gjør det veldig viktig å tenke igjennom hvordan kunden eller brukeren blir bemøtt av leveringspersonellet, når vi er leverandør selv. Digitale salgskanaler gir oss mer fleksibilitet, og kundereisen enklere for oss alle. 9. Merkevare. Det å bygge en merkevare sees ofte som “The Holy Grail” innen innovasjon. Klaus nevner en workshop han var på med en industribedrift som ønsker å flytte seg fra standardprodukter til merkevarer, og grunnen til det er at man kan få i både pose og sekk ved å ta dette skrittet. Bedriften får bedre betalt, og løfter samtidig kvaliteten på det som leveres til kunde eller bruker, noe som er nødvendig for at kunden skal ville betale for tjenesten eller produktet. Merkevarer gir bedriften et kvalitetsløft og høyere pris på det som leveres. Det ligger mye arbeid i å skulle gjøre seg fortjent til resultatet fra merkevare, men kommer man dit, så får man raskt ambassadører som snakker varmt om merkevaren og begynner stå for organisk spredning. 10. Engasjement Når man klarer å endre atferd eller vaner hos en målgruppe, har man oppnådd suksess i å engasjere kundene eller brukerne. Og dette er vanskelig å få til. Klaus bruker Vipps som et eksempel på hvordan et produkt endrer atferd for en stor gruppe mennesker på veldig kort tid. Videre har Vipps startet et mobilabonnement, som er konkurransedyktig på markedet, og lett å komme i gang med. Hvor brukes ressursene og hvor oppstår verdiskapningen? Etter å ha definert disse 10 områdene spurte Doblin seg hvor virksomhetene egentlig bruker ressursene sine. Det man så da var at virksomheter ikke fordeler ressursene sine jevnt, men legger mye mer i produkt, tjeneste og produktytelse enn i de andre områdene. Mange kan gå i “produkt-fella” og legge mer arbeid i dette området enn hva som er hensiktsmessig i forhold til forventningene til kundene eller brukerne. Doblin så videre på hvor det faktisk var at virksomhetene skapte verdi, og så at dette gav et annet bilde. Verdiskapningen kom gjennom å bygge sterke kundeopplevelser, og å ta inntektsmodell og samarbeidspartnere på alvor. De aller beste på innovasjon jobber mye med disse områdene, og opplever at når man gjør det, så følger gjerne kvaliteten på produkter eller tjenester gjerne etter. Klaus Røiri oppfordrer virksomheter som ønsker å innovere til å ta for seg Doblins områder, enten via boken Ten Types Of Innovation eller i denne videoen fra Innovasjonsverket: Avslutningsvis oppfordres det til å gjøre en øvelse, hvor man spør seg hvor man står i dag når det kommer til disse områdene, og hvilke det er viktigst å ta på alvor i tiden fremover.
Lykke til med øvelsen! Innovasjonsverket tilbyr for tiden kurset “Helhetlig Innovasjonsprogram”, et kurs med Klaus Røiri og Sjur Dagestad som er eksperter på innovasjon. Oppstart for neste kurs i 2021 nærmer seg, og 7. Januar begynner en serie på 6 digitale samlinger som gir deltakerne mulighet til å lære om innovasjon, og å sparre på hvordan den kan settes i praksis for sin organisasjon eller bedrift. Vi tok en prat med Bjørn Skjelseth fra NAV Hallingdal som har sikret seg en av de siste ledige plassene på årets kurs. Hei Bjørn! Hvem er du og hva drives du av? Hvem er jeg: Leder for NAV Hallingdal. 51 år, gift, 3 sønner i alder 17 – 22 år. Samfunnsengasjert – har vært lokalpolitiker og leder i fotballgruppa i Nesbyen IL. Glad i turer i skog og fjell – spesielt ski om vinteren. Drives av: NAVs samfunnsansvar om flere I arbeid og færre på trygd – fordi arbeid er bra for helsa og er viktig for at velferdsordningene våre skal opprettholdes. Jeg er også veldig opptatt av respekt og likeverd, og en sterk tro på at det meste kan løses der det er en vilje til dialog og å ville hverandre vel. Hvordan er det å jobbe med innovasjon på vegne av en stor organisasjon som NAV? NAV er I konstant endring og utvikling og det har skjedd mye. I det siste spesielt når det gjelder digitale løsninger for alle som bruker tjenestene våre. Selv om vi er del av en stor organisasjon er det handlingsrom for å jobbe med innovasjon. Har dette endret seg på noen måte under tiden du har vært del av organisasjonen? Jeg opplever at vi er mer opptatt av innovasjon og utvikling enn tidligere. Samfunnet endrer seg raskt og NAV må utvikle seg I takt med, og aller helst I forkant av, samfunnsutviklingen. Mange har nok i 2020 igjen kunnet kjenne på hvor heldige vi er som bor i et velferdssamfunn som Norge. Men vi har også lenge vært teknologisk langt fremme i internasjonal sammenheng når det gjelder plattformer som Altinn og kommunikasjon mellom folk og myndigheter. Hva opplever du som de viktigste spørsmålene for øyeblikket, når det gjelder innovasjon og offentlig sektor? Det er fantastisk at NAV har klart å etablere løsninger som har håndtert den eksplosive økningen I antall permitterte. Jeg vil også fremheve nav.no som har blitt en god digital plattform med gode løsninger for selvbetjening. Jeg anbefaler alle å gjøre seg kjent med nav.no og se hvilke muligheter som ligger der. Og så er det alltid mulig å gjøre ting bedre – det gjelder selvsagt også I NAV. De viktigste spørsmålene er: Hvordan kan politikere og offentlige myndigheter gi økt handlingsrom og insentiver til innovasjon? Hvordan kan vi som ledere ble bedre til å utvikle kultur og kompetanse for innovasjon? Hvordan kan offentlige virksomheter bli bedre på å søke nye former for samarbeid – også med privat næringsliv? Hvor legger NAV sitt fokus fremover når det kommer til det å innovere? Det viktigste fokuset er å skape bedre løsninger, I samarbeid med næringslivet, slik at flere mennesker får en mulighet for å komme I arbeid. NAV må gjøre det mer attraktivt for arbeidsgivere å ta et samfunnsansvar og ansette mennesker med blant annet helseutfordringer eller manglende kompetanse. Et annet viktig fokus er å utvikle enda bedre digitale løsninger for selvbetjening, slik at flest mulig tar disse I bruk. Dette er viktig for å frigjøre tid og ressurser til oppfølging av mennesker med de største utfordringene for å komme I arbeid. Bjørn, har du et favoritt-sitat når det kommer til innovasjon, og hvorfor? Det er vel kanskje ikke et sitat som er direkte knyttet til innovasjon. Men den siste tida har vist oss at “det sjelden er så galt at det ikke er godt for noe”. Gjennom pandemien og eksplosiv økning i arbeidsledighet har NAV Hallingdal tatt en større og tydeligere rolle som en aktør innen næringsutvikling. Uten dette hadde vi antakelig heller ikke deltatt i Helhetlig innovasjonsprogram. Kriser kan være en sterk drivkraft for innovasjon. I denne ukens fredagskaffe møter vi Bjørn Øivind Østlie, som er Strategidirektør i et selskap som heter Lindum og styreleder i selskapet No Waste. Han kommer til fredagskaffen for å snakke om innovasjon, det grønne skiftet/sirkulær økonomi og det han beskriver som de store muligheter i å jobbe på tvers av næringer og tradisjonelle fagområder. Bli med på fredag du også, det er gratis og åpent for alle og du kan enkelt melde deg på nederst i denne artikkelen. Lindum har vært og er en av pådriverne innen næringsklyngen No Waste. Dette er fordi Lindum ønsker å ta en posisjon innen det grønne skiftet. Lindum sin bakgrunn er at arbeidet med næringsklyngen No Waste skal gi de nye forretningsmuligheter, skape nye selskaper samt styrke Lindum`s konkurransekraft ved at deres løsninger er bedre miljømessig enn deres konkurrenter. Til dette trenger de et verktøy – en næringsklynge. Østlie tror det ligger store muligheter i å jobbe på tvers av næringer og tradisjonelle fagområder. Klyngens visjon og mål bygger opp under FN`s bærekraftsmål. Mål nr 17 samarbeid, for å nå målene er helt grunnleggende for klyngens arbeid. I tillegg fokuserer No Waste på følgende mål:
No Waste jobber med flere konkrete prosjekter og han kommer til å vise eksempler på innovasjoner/forretningsmuligheter som oppstår på tvers av fag og bransjer på fredagens Innovasjonskaffe. Østlie mener at Innovasjon, økt kompetanse og nye forretningsmuligheter basert på sirkulær økonomi oppstår gjennom et bredt samarbeid på tvers av bransjer, verdikjeder og private og offentlige aktører. Dette gjenspeiles gjennom medlemsmassen til No Waste. Forskningsmiljøer er relevante samarbeidspartnere pga umodenhet i teknologi og prosesser – det er et stort behov for forskning og innovasjon. Grundere har nye ideer, produkter og løsninger, og trenger å samarbeide med etablerte aktører i verdikjeden. Samspillet med kommuner og offentlige aktører er en avgjørende faktor for å legge til rette for grønn næringsutvikling. Hvis du ønsker å høre mer om bærekraft som vekstmotor, sirkulær økonomi og innovasjon så meld deg på til fredagens innovasjonskaffe nå! |